PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 238 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM238KAPITTEL 12 HVA BETYR PISA FOR NORSK SKOLE?12.2 Et kort tilbakeblikk på de norskePISA-resultateneDa resultatene fra den første PISA-undersøkelsen ble publisert i 2001, var detmange som både ble overrasket og skuffet over at norske 15-åringer ikke prestertebedre enn gjennomsnittet i OECD. Deler av media slo resultatene stortopp, og enkelte beskrev norsk skole i svært negative vendinger. I de verste oppslageneble norske elever omtalt som «tapere», og de gjennomsnittlige resultateneble omskrevet til «middelmådige».Noen mente selve prøven passet dårlig for norske elever, og at de derfor ikkefikk vist hva de var gode for. Andre viste til at norske elever rapporterte ombedre trivsel og tilhørighet på skolen enn elever i de fleste andre land, og at dettevar viktigere enn prøveresultater. Det var imidlertid stor enighet blant bådelærere, skolepolitikere og skoleforskere om at lesing, som hadde hovedfokus i2000, er en grunnleggende ferdighet og en nødvendig forutsetning for læring isvært mange sammenhenger.Som forskere hadde vi i utgangspunktet litt høyere forventninger til denorske resultatene, ikke minst fordi vi mente at PISA-prøven målte eleveneskunnskaper og ferdigheter på en måte som var i tråd med målene i den norskelæreplanen, L97. I hovedtittelen på den første PISA-boka ga vi uttrykk for forsiktigbekymring over prestasjonene ved å stille spørsmål ved om norsk ungdomvar «Godt rustet for framtida?».Tre år senere kom resultatene fra den andre PISA-undersøkelsen, der matematikkvar det sentrale fagområdet. Her var det ingen endring i positiv retningi noe fag, og i hovedtittelen på den andre PISA-boka rettet vi et tydeligerespørsmål mot norsk skole – er den på «Rett spor eller ville veier?». I bokassiste kapittel stilte vi også spørsmål ved målene for undervisningen, og om deelevsentrerte arbeidsformene fører til læring – eller bare til en eller annen aktivitet.I 2006 var naturfag det sentrale fagområdet, og denne gangen var resultatenemer nedslående enn tidligere. Det var tilbakegang både i lesing og matematikk,og den var spesielt stor i lesing. For første gang presterte norske eleversignifikant dårligere enn OECD-gjennomsnittet og svakest i Norden i alle detre fagområdene. Tittelen på boka gjenspeiler ikke lenger en usikkerhet omhvorvidt dette er bekymringsfullt, nå er det bare en vei å gå, det er «Tid fortunge løft».I 2009 er vi fornøyde med at den negative trenden fra 2006 er snudd, menselv om gjennomsnittsresultatene er tilbake omtrent der de var i 2000, er fordelingenav elevene litt annerledes. Spredningen er mindre, det er færre elever iden aller svakeste gruppen i alle tre fagområdene, men det er også færre i densterkeste gruppen i lesing og matematikk. I naturfag er prosentandelen på de toøverste nivåene stabil. Vi konkluderer derfor med at norsk skole ser ut til å være«På rett spor», men at det fremdeles er utfordringer å ta fatt i.