PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 79 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM3.4 LESERESULTATENE PÅ OPPGAVENIVÅ 79felles for alle OECD-landene: Noen oppgaver er lette for elever i alle land,mens andre oppgaver er tilsvarende vanskelige for elever i alle land. Imidlertidviser en analyse oppgave for oppgave at norske elever noen ganger prestererlangt bedre enn OECD-gjennomsnittet for oppgaven, mens de skårer til delsmye under på andre. Ved å identifisere fellestrekk ved de oppgavene dette gjelder,både i 2009 og i tidligere PISA-undersøkelser, ser det ut til at norske eleverhar en bestemt – og konsistent – «leseprofil».I 2000, da lesing var hovedområdet i PISA, var 129 oppgaver med i de endeligeanalysene av leseprøven. I PISA 2009 er lesing igjen hovedområdet – med101 oppgaver i de endelige analysene. Det store antallet leseoppgaver i 2000-prøven ga grunnlag for å komme på sporet av en rekke generelle trekk vednorske ungdommers lesekompetanse, og disse trekkene ble bekreftet av dataenefra 2003 og 2006. De solide dataene fra 2009 bekrefter i hovedsak nok en gangde norske elevenes styrker og svakheter som lesere. I tillegg kommer enkelteandre trekk ved de norske elevenes lesekompetanse til syne i og med at 18 avde 29 tekstene i 2009-prøven er nye.Vi har identifisert de oppgavene der norske elever skiller seg fra OECD-profileni lesing. Til dette formålet er det brukt p-verdiresidualer, slik dette er beskrevetovenfor. For at residualverdien skal være signifikant over eller under landetsforventede gjennomsnitt i forhold til oppgavens vanskegrad, må den overstige 2–3 prosentpoeng i positiv eller negativ retning. Vi har sett på de oppgavene dernorske elever skårer fire prosentpoeng eller mer over eller under hva man kanforvente når man tar hensyn til oppgavens vanskegrad og Norges gjennomsnittligenivå. Til sammen skårer norske elever 4 prosentpoeng eller mer over sitt forventendegjennomsnitt på omkring 25 oppgaver og fire prosentpoeng eller merunder sitt forventede gjennomsnitt på omtrent like mange oppgaver.Sterke siderNorske elever presterer i stor grad over OECD-gjennomsnittet når det spørresetter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst eller i en del aven tekst. De hevder seg utmerket når informasjonen det spørres etter, er lett åfinne, for eksempel ved at den befinner seg først i teksten. Som i 2000 gjør dedet godt når tekst og oppgaveformulering har identisk ordlyd og svaret ereksplisitt uttrykt i teksten på utpekt sted. Og de skårer over gjennomsnittet påoppgaver knyttet til tekster med et innhold som er relevant og aktuelt for ungdom.Norske elever presterer også relativt godt på tekster der de kan utnyttebakgrunnskunnskap som norske elever ofte har, for eksempel om polferder, omhelsespørsmål, om yrker som leger og designere og om kompliserte språksituasjoner.De gjør det for eksempel godt på en oppgave knyttet til en tekst omspråk der svensk, dansk og norsk språk nevnes spesielt.Videre ser vi at norske elever utmerker seg på tekster og oppgaver som kreverinnsikt i forbrukerinformasjon og reklamens virkemidler. Dette sier kanskjenoe både om det norske samfunnet, om den aktuelle generasjonen og om språk-