PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 243 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM12.5 PISA SOM RESSURS FOR FORSKNING 243sin helhet. Ved å søke på PISA i databaser over forskningslitteratur får mansvært mange treff. Noen representerer publikasjoner som kun har nevnt PISAsom en perifer referanse. Men når disse er filtrert ut, finnes det likevel mangepublikasjoner fra forskere som ikke er direkte involvert i prosjektet, og sombruker disse databasene for å gjennomføre egne sekundæranalyser. Disse artiklenesynliggjør også spennet i typer forskningsspørsmål som kan undersøkesved hjelp av disse datasettene.PISA samler inn data med noen unike metodiske kvaliteter som man sjeldenfinner i annen utdanningsvitenskapelig forskning: Dataene representerer en veldefinertpopulasjon, og det er benyttet utvalgsmetoder som gjør at estimater kangeneraliseres i forhold til denne populasjonen. Videre benyttes det systematiskerutiner for utvikling og empirisk pilotering av instrumenter som sikrer at instrumenteneer reliable og valide, samtidig som PISA-dataene gradvis bygger opp entidsserie som gjør det mulig å studere utviklingstrekk over tid. Dette er kvalitetersom gjør det mulig å bruke data fra PISA til bestemte typer forskningsspørsmålsom sikter mot å etablere kunnskap som er generaliserbar på et systemnivå.Store internasjonale komparative undersøkelser av elevers faglige prestasjoner,spesielt knyttet til lesing, matematikk og naturfag, har eksistert siden tidligpå 60-tallet. I tiden som har gått siden den gangen, har undersøkelsene gjennomgåttmange endringer, spesielt knyttet til metodiske aspekter. Porter ogGamorran (2002) har vist hvordan disse endringene i stor grad har vært enrespons på kritiske bemerkninger fra forskere. PISA-undersøkelsens konkreteinnretning er også et resultat av disse utviklingstrekkene. Kritikk har med andreord vært, og vil sannsynligvis fortsette å være, viktige bidrag for den videreutviklingen av denne typen studier, inkludert PISA. Et annet viktig utviklingstrekksiden oppstarten av de store internasjonale undersøkelsene er den stadigsterkere koblingen mellom undersøkelsene og beslutningstakere. De førsteundersøkelsene var i all hovedsak drevet fram av utdanningsforskere somønsket å bruke den internasjonale variasjonen til å belyse sentrale forskningsspørsmål.I dag er fortsatt dette perspektivet framtredende, men i stadig økendegrad har beslutningstakere brukt resultatene fra slike undersøkelser som informasjonsgrunnlagfor politiske beslutninger (Gustafsson 2008, Olsen 2007). I såmåte utgjør PISA i dag et av flere viktige empiriske grunnlag for utdanningsbyråkrater,politikere og andre aktører i den offentlige debatten om norsk skole.De dataene som PISA samler inn, blir på denne måten brukt som grunnlag forå fremme bestemte skolefaglige, men også politiske og ideologiske, argumenter.Til sist vil dette påvirke beslutninger som gjelder den konkrete innretningenav skolehverdagen i mange land. Fra et demokratiperspektiv er det derfor ogsåviktig at undersøkelsene blir gjenstand for rasjonell og kritisk analyse.Det finnes allerede flere bøker som gir et kritisk perspektiv på PISA somgrunnlag for utforming av skolepolitikk (for eksempel Elstad og Sivesind2010). Det er imidlertid behov for, i sterkere grad enn man finner i dissebøkene, å utvikle kritiske analyser på et empirisk grunnlag, blant annet ved å ta