13.07.2015 Views

PÃ¥ rett spor - Pisa

PÃ¥ rett spor - Pisa

PÃ¥ rett spor - Pisa

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 209 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM10.2 SOSIOØKONOMISK STATUS: TRE TYPER KAPITAL 20910.2 Sosioøkonomisk status: Tre typer kapitalSammenhengen mellom hjemmebakgrunn og skoleprestasjoner er grundig belysti mange tidligere studier. Internasjonalt nevnes ofte Coleman mfl. (1966)som spesielt banebrytende. Det sentrale begrepet når det gjelder hjemmebakgrunni PISA, er sosioøkonomisk status, på engelsk «sosioeconomic-status», ogi det følgende forkortet til SES. SES blir regnet som en av de sterkeste forklaringsfaktorenefor skoleprestasjoner, og kartlegging av forhold knyttet til dettebegrepet, er derfor tillagt stor vekt i PISA. Over tid har internasjonale komparativeutdanningsstudier utviklet seg i retning av å inkludere stadig bredere ogmer komplekse mål for hjemmebakgrunn (Porter & Gamoran 2002). Tre uliketyper «kapital» omtales ofte i forbindelse med begrepet sosioøkonomisk status;økonomisk, kulturell og sosial kapital (Buchmann 2002). Disse tre begrepenekan sammen konstituere en definisjon av hva vi mener med SES.Med økonomisk kapital menes det man i dagligtalen som oftest forbindermed begrepet kapital, nemlig finansielle ressurser. Med kulturell kapital menesi hvilken grad man er kjent med eller deltar i det som kan karakteriseres somhøystatus kulturelle uttrykksformer. Typiske eksempler på dette er klassiskmusikk, litteratur og teater. Sosial kapital betyr å ha et sosialt nettverk som mankan trekke veksler på i ulike sammenhenger. I dette kapitlet betrakter vi SESsom en kombinasjon av disse tre formene for kapital. I dette ligger det samtidigat et individ eller en familie kan ha mye av én form for kapital, men lite av enannen.Ulik tilgang til økonomisk kapital kan bidra til å skape forskjeller i skoleprestasjoner.Implisitt ligger det her at utdanning er beheftet med økonomiskekostnader, og at velstående foreldre derfor er bedre i stand til å dekke slike kostnaderfor sine barn. PISA kan ikke vurdere effekten av foreldres inntekt og økonomiskeressurser direkte, da slik informasjon ikke kan leses ut av elevspørreskjemaet.Men man kan få en indikasjon på familiens inntektsnivå, blant annetut fra hvilket yrke elevene oppgir at foreldrene har. I PISA kobler man yrker tilutdanningsnivå og inntektsnivå etter mønster av Hauser & Warren (1997). Tidligereforskning har imidlertid vist at økonomiske ressurser ikke er blant de viktigsteårsakene til forskjeller i skoleprestasjoner i moderne velferdsstater somNorge og de fleste OECD-landene, ikke minst fordi utgifter til skolegang forbarna er begrenset på grunn av god offentlig finansiering (Turmo 2004).Med utgangspunkt i Bourdieus (1984) kulturelle reproduksjonsteori kanman forvente sterke direkte effekter av foreldres kulturelle bakgrunn på elevprestasjoneri mange land (Lareau 1989). I en moderat form ligger kulturellreproduksjonsteori tett opp til teorier om humankapital (Becker 1965). Herantar man at foreldre som selv er høyt utdannet, er bedre i stand til å hjelpe sinebarn gjennom skolesystemet. Andre versjoner av kulturell reproduksjonsteoripåpeker at kulturell reproduksjon kan kompensere for mangel på sosial status iform av økonomi.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!