PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 92 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM92KAPITTEL 3 RESULTATER I LESINGutdanning og i yrkeslivet – og også for å ivareta sine rettigheter som borgere.Særlig de gode leserne bør utfordres her slik at de får utnyttet potensialet sitt.Vi har tidligere omtalt faglige, akademiske og byråkratiske tekster som«voksne» og «kjedelige», men kanskje er det mulig å gjøre dem både spennendeog interessante for elevene? Tekster som i utgangspunktet virker tungeog vanskelige, blir gjerne oppfattet som kjedelige (Roe 2010). Men dersomlærere i alle fag ved hjelp av egen faglige entusiasme forklarer hvorfor innholdeter viktig for elevene, og også spennende og interessant, kan dette inntrykketendre seg. Lærere som både utfordrer og støtter elevene i lesing av stadig merkrevende og kompliserte tekster, vil bidra til at elevene gradvis forstår hva somkjennetegner tekster i ulike sjangrer, både innholdsmessig, språklig og strukturelt.Det som elevene skal lese for å lære i videre utdanning er jo i stor gradkompliserte tekster i denne forstand.En elev på niende trinn som ble spurt om hvilke fagtekster som var vanskeligepå skolen, uttrykte det slik: «Hvis du ikke bryr deg, kan det bli ganske kjedelig.Det meste blir interessant hvis du bare gidder å lese det.»ReferanserBerge, K.L., Evensen, L.S., Hertzberg, F. og Vagle, W. (red.). (2005). Ungdommers skrivekompetanse.Bind II: Norskeksamen som tekst. 2005. Oslo: Universitetsforlaget.Buland, T., Finbak, L., Ervik, K.V. og Stene, T. (2007). Lokal grunnmur gir nasjonaltbyggverk? Evaluering av tiltaksplanen «Gi rom for lesing!» – Delrapport 3. http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/Gi_rom_for_lesing_delrapport_3.pdf.Egelund, N. og Rangvid, B.S. (2005). PISA-København 2004 – Kompetencer hos eleveri 9. klasse. PISA-konsortiet og Københavns kommune. København: AKF-forlaget.Hvistendahl, R.E. og Roe, A. (2004). «The Literacy Achievement of Norwegian MinorityStudents». Scandinavian Journal of Educational Research, Vol. 48 Issue 3/2004,s. 307–324.Hvistendahl, R.E. og Roe, A. (2010). Språklige minoriteters prestasjoner i naturfag oglesing i PISA 2000 og 2006 – en nordisk sammenligning. Nordand: nordisk tidsskriftfor andrespråksforskning 2010, Volum 5(1) s. 69–89.Høien, T., Lundberg, I. og Tønnessen, F.E. (1994). Kor godt les norske barn? 2. rapportfra den norske delen av den internasjonale undersøkelsen av lesevaner og leseferdighetblant 9- og 14-åringer i regi av IEA, 1989–1992. Stavanger: Senter for leseforskning.Kjærnsli, M., Lie, S., Olsen, R.V. og Roe, A. (2007). Tid for tunge løft. Norske eleverskompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Oslo: Universitetsforlaget.Lie, S., Kjærnsli, M., Roe, A. og Turmo, A. (2001). Godt rustet for framtida? Norske15-åringers kompetanse i lesing og realfag i et internasjonalt perspektiv. ActaDidaktica 2001/4. Oslo: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universiteteti Oslo.