PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 163 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM7.2 HVOR GODT PASSER NATURFAG I PISA MED NORSKE LÆREPLANER? 163at utslippene av karbondioksid har økt. Elevene blir bedt om å angi hvilke trekkved grafene som støtter denne konklusjonen. En annen person er derimot uenigi denne konklusjonen og påstår at noen områder i de to grafiske framstillingeneikke støtter konklusjonen. Elevene skal gi et eksempel på et område i de grafiskeframstillingene som ikke støtter den første konklusjonen, samt begrunnesvaret. I denne oppgaven må elevene både bruke informasjon fra grafene for åtrekke konklusjoner, gi grunner for og imot konklusjonene, samt kommuniseresine resonnementer. Disse oppgavene finnes i enheten Drivhus som er oppgitt isin helhet i Kjærnsli mfl. 2007 og på www.pisa.no.Kompetanse 3 er på mange måter det nærmeste man kommer logisk tenkningi naturfag, og det kan argumenteres for at dette burde være en grunnleggendeferdighet i norsk skole. Det som vektlegges er også i samsvar med argumentersom ofte blir brukt for hvorfor alle skal lære naturfag (Mork og Erlien2010). I tradisjonelle naturfagprøver er det derimot oftest lagt stor vekt på denandre av de tre kompetansene, grunnleggende begrepsforståelse og faktakunnskap.PISA representerer en dreining mot mer vektlegging av det som ofte kalles«prosess-aspektet» i faget, nemlig kompetansene 1 og 3 ovenfor (Pinto ogBoudamoussi 2009). I denne forbindelse er det også interessant å vise til envideobasert klasseromsstudie i seks klasser på ulike skoler på 9. trinn, der manut fra observasjoner i disse klasserommene konkluderer med at lærerne erganske åpne for elevenes initiativer, og at den dominerende læringsaktivitetener å gjennomgå fagstoff i dialog med elevene. Man observerte imidlertid liteeksperimentell tilnærming til naturfag hvor elevene brukte praktiske forsøksom utgangspunkt for å samtale om naturfag (Ødegaard og Arnesen 2010).7.2 Hvor godt passer naturfag i PISA mednorske læreplaner?PISA-undersøkelsen tar som nevnt ikke utgangspunkt i læreplanene i de enkeltelandene, men i hva fagdidaktiske eksperter mener er viktige kompetanser. Likevelvil vi hevde at PISAs definisjon av scientific literacy er i god overensstemmelsemed den norske læreplanen i naturfag, selv om undersøkelsen ikke dekkeralle målene for naturfag i norsk grunnskole.I rapporten for PISA 2006 er det gjort en analyse av hvor godt PISA passermed norske læreplaner. Rammeverket i PISA ble sammenlignet både med L97og Kunnskapsløftet, selv om det for elevene som deltok i PISA 2006 var mestrelevant å sammenligne med L97. I begge læreplanene er det flere naturfagrelevanteemner i både heimkunnskap (helse, hygiene og ernæring), kroppsøving(helse, trening og fysiologi) og samfunnsfag (landskapsformer, klima og miljøspørsmål).Det ble konkludert med at norske læreplaner synes å speile det naturfagligeinnholdet i PISA (Kjærnsli mfl. 2007).