PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 241 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM12.4 NASJONALE TILTAK I KJØLVANNET AV PISA 2000 241land blir imidlertid prosentandelen for fritak av spesialskoler for høy, slik atogså noen spesialskoler må delta.Det som er felles for disse noe ulike situasjonene, er at en liten del av årskulletikke er representert i PISA-undersøkelsen. Fritaket i hvert land overvåkesimidlertid nøye, og hver eneste fritatte skole eller elev blir registrert og årsakenedokumentert. Det er derfor mulig å sammenligne fra land til land hvor myedette fritaket faktisk påvirker de nasjonale gjennomsnittsverdiene, og detaljertedata om dette publiseres for hver undersøkelse. Uten å gå i detalj omkring dettevil vi peke på at den andelen av årskullet som er fritatt etter kriteriene ovenfor,er lav og varierer lite fra land til land.12.4 Nasjonale tiltak i kjølvannet av PISA 2000Selv om det er uenighet omkring omfanget av PISAs påvirkning på norsk skole,er det ingen tvil om at undersøkelsen har hatt innflytelse på deler av læreplanen iKunnskapsløftet og på innføringen av nasjonale prøver. Størst innflytelse har nokPISA hatt på fagområdet lesing, som for et tiår tilbake i hovedsak ble forbundetmed begynneropplæring og spesialundervisning. Begreper som den videre leseopplæringen,den andre leseopplæringen, lesedidaktikk og lesestrategier har entenoppstått eller fått økt oppmerksomhet de seneste årene. Tiden var nok moden fordette uansett, for den videre leseopplæringen hadde de siste 20 årene fått stadigmer oppmerksomhet innenfor internasjonal leseforskning. Men i vårt land skjøtinteressen for dette fagfeltet fart med PISA-undersøkelsen og dens vektlegging av«reading literacy». Rammeverket i lesing, som er beskrevet i kapittel 2, har heltklart påvirket det som står om lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag gjennomhele det 13-årige skoleløpet i Kunnskapsløftet. Også de nasjonale leseprøvenebærer tydelige spor av PISAs rammeverk i seg. Den nasjonale strategien «Girom for lesing!» ble satt i verk for å fremme barn og unges leseferdigheter og lesevanersom en følge av resultatene i PISA 2000 og PIRLS 2001.Den nasjonale strategien «Gi rom for lesing!» ble satt i gang av Utdanningsogforskningsdepartementet i 2003 og ble sluttført i 2007. Det var blant annetde store kjønnsforskjellene i jentenes favør, både når det gjaldt lesekompetanse,lesevaner og holdninger til lesing i PISA 2000, som førte til at denne planenkom i stand. De viktigste målene med planen var å fremme leseferdigheteneblant barn og unge og motivere dem til å lese mer i fritiden, samt å bedre lærernesferdigheter i å undervise i lesing, Totalt 976 prosjekter ble satt i gang gjennom«Gi rom for lesing!». De fleste prosjektene var rettet mot elever på barnetrinnet,og flere av dem fokuserte spesielt på gutter. Evalueringsrapporten fra«Gi rom for lesing!» konkluderer med at lesing ser ut til å ha fått økt oppmerksomheti norske skoler, men ikke nok til å bedre elevenes leseferdigheter på kortsikt (Buland mfl. 2007). Det siste var rettet mot resultatene i PISA 2006, dernorske elever presterte dårligere enn i noen tidligere PISA-undersøkelse.