PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 144 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM144KAPITTEL 6 MATEMATIKK I PISAnivåene som en slags kritisk grense. Det er først på nivå 2 at elevene kan gjennomførealle fasene i matematiseringssyklusen for relativt enkle problemstillingersom er presentert i figur 6.1.I motsatt ende av skalaen, nivå 6, demonstrerer elevene at de har en solidbegrepsforståelse, og at de kan overføre begreper til nye og komplekse kontekster.De kan utvikle egne algoritmer og løsningsprosedyrer i flere steg, og de kandessuten evaluere komplekse løsningsprosedyrer. Oppgavene som elevene pådette nivået lykkes med, har ofte mangelfull, kompleks eller svakt strukturertinformasjon, noe som gjerne krever at elevene må bearbeide denne informasjonenfør de kan identifisere og løse problemstillingen.6.3 Matematikk i PISA versus matematikkeni norsk skoleSom påpekt i kapittel 1, er ikke PISA en læreplanbasert undersøkelse av eleverskunnskaper. Matematikkprøven tar utgangspunkt i en internasjonal definisjonom hva slags matematisk kompetanse som anses som sentral for videre utdanning,yrkesliv og deltakelse i samfunnet for øvrig. Et sentralt spørsmål er derfori hvilken grad den matematiske kompetansen som testes i PISA, harmonerermed de mål som er satt for matematikkfaget i norsk skole. Er det rimelig å forventeat norske elever skal prestere godt på PISA-undersøkelsen? Man kan ogsåsnu litt rundt på dette spørsmålet ved å oppfatte PISAs definisjon av matematiskkompetanse som en anbefaling om hva opplæringen i faget matematikk kansikte mot: I hvilken grad harmonerer norske læreplaner i matematikk medPISAs definisjon av matematisk kompetanse?I de foregående nasjonale rapportene er det presentert en modell for å vurderesamsvaret mellom innholdet i PISA og i de norske læreplanene L97 (KUF 1996)og LK06 (Utdanningsdirektoratet ikke datert). Denne konseptuelle modellen ergjengitt i figur 6.3. Den gangen ble det konkludert med at det ikke er noe i analyseneav PISA-dataene som tilsier at norsk skolematematikk sikter mot å gi enmatematisk kompetanse som er vesentlig annerledes enn den kompetansen somkommer til uttrykk i PISA-prøven. Det må imidlertid tilføyes at det selvsagt finnesmål i den norske læreplanen i matematikk som ikke er inkludert i PISAprøven.I årene siden forrige PISA-rapport ble utgitt, har det som i norske læreplanergår under samlebetegnelsen «grunnleggende ferdighet i regning», en kompetansesom går på tvers av fag, fått et mer konkret innhold gjennom de nasjonaleprøvene i regning på 5., 8. og 9. trinn. Denne grunnleggende ferdigheten erytterligere vektlagt ved de nasjonale kartleggingsprøvene i regning og tallforståelsesom er innført på småskoletrinnet, samt i vg1. Matematikkfaget i norskskole skal også fremme grunnleggende muntlige ferdigheter og grunnleggende