PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 218 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM218KAPITTEL 10 ET LIKEVERDIG SKOLETILBUD?Leseskåre700650600550Finland500OECDTysklandNorge450400350300-2,0-1,5-1,0-0,500,51,01,52,02,5Figur 10.3: Spredningsdiagram for leseskår som funksjon av ESCS for norske eleverog regresjonslinjer for Norge, OECD, Finland og Tyskland.10.3 hvor hver enkelt elev i Norge er representert ved en prikk i et spredningsdiagram.Hvert enkelt punkt viser en norsk elevs verdi for samlevariabelen for sosioøkonomiskstatus (ESCS, horisontal akse) og deres leseskår (vertikal akse).Denne punktskyen har en irregulær ellipseform som totalt sett stiger litt mothøyre. Den røde linjen viser den gjennomsnittlige tendensen for hvordan leseskårøker med økende SES. I tillegg har figuren linjer som viser det samme forFinland, Tyskland og gjennomsnittlig i OECD.Lengden til disse linjene er bestemt av henholdsvis den 5. og 95. prosentilenfor ESCS. Det vil si at den horisontale lengden av linjen viser hvordan variasjonener for samlet sosioøkonomisk hjemmebakgrunn i de ulike landene, samtgjennomsnittlig i OECD. Både den norske og den finske linjen er kortere ennlinjene for gjennomsnittet i OECD og Tyskland, og disse linjene er forskjøvetmot høyre i forhold til linjen for Tyskland og OECD. Dette betyr at de norskeog finske elevene har mindre spredning i sosioøkonomisk hjemmebakgrunnenn gjennomsnittet i OECD, og de kommer jevnt over fra hjem med høyeresosioøkonomisk status. Linjen for Tyskland stiger noe brattere enn de andrelandenes regresjonslinjer. Dette betyr at når ESCS øker, så øker leseskår relativtsett mer i Tyskland enn i Norge, Finland og gjennomsnittlig i OECD. Dessuten