PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 59 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PMKapittel 3Resultater i lesingAstrid Roe og Wenche VagleDette kapitlet begynner med et kort historisk tilbakeblikk på leseresultatenei de tre foregående PISA-undersøkelsene. Deretter presenteres denorske resultatene fra 2009 i et internasjonalt og et nordisk perspektiv,både når det gjelder gjennomsnittsskår, spredning, fordeling på ulikenivåer og prestasjoner på de tre delskalaene og de to tekstformatene. Tilslutt blir de norske og nordiske resultatene studert på oppgavenivå, blantannet for å avdekke relative styrker og svakheter blant de norske elevene,samt blant gutter og jenter i Norge. Kjønnsperspektivet er for øvrig sentraltgjennom hele kapitlet.3.1 InnledningKapittel 1 oppsummerer hovedresultatene i PISA 2009 og viser utviklingenover tid siden PISA 2000. I et norsk perspektiv er resultatene i lesing på mangemåter positive, men ikke entydige. På den ene siden viser de en klar framgangsiden 2006, men på den andre siden viser ikke den totale utviklingen siden 2000noen framgang. Andelen elever på de laveste nivåene er riktignok redusert i forholdtil tidligere undersøkelser, men kjønnsforskjellen i jentenes favør er fortsattbetydelig og andelen elever på de høyeste nivåene har aldri vært mindre.I den første PISA-undersøkelsen var lesing det sentrale fagområdet, og ihver nye PISA-undersøkelse har flere av de samme oppgavene vært representert,slik at man på en pålitelig måte har kunnet studere utviklingen over tid. Førvi går mer detaljert inn i leseresultatene fra PISA 2009, foretar vi en oppsummeringav de viktigste funnene fra de tre foregående undersøkelsene.3.2 Kort historisk tilbakeblikk3.2.1 PISA 2000Da den første PISA-undersøkelsen ble gjennomført i 2000, var lesing det mestsentrale fagområdet slik det er i 2009. Til sammen 32 land deltok, hvorav 28