PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 233 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM11.3 NORSKE ELEVERS TESTMOTIVASJON 233belyse hvordan noen elever forholder seg til prøver som PISA-undersøkelsen.Intervjuene hadde en varighet av om lag 12 minutter, det ble brukt båndopptaker,og det transkriberte materialet utgjør 40 sider. Intervjuguiden som ble bruktbygger på intervjuguiden som ble benyttet i 2006, da 22 elever ble intervjuet omsin opplevelse av å ta PISA-prøven (Hopfenbeck 2009; Hopfenbeck 2010).Hovedspørsmålene var (1) hvordan elevene var blitt forberedt på å ta PISA-prøven,(2) hvordan de opplevde oppgavene, (3) hvordan de opplevde spørreskjemaheftet,og (4) i hvilken grad de var motivert for å gjennomføre prøven.På det første spørsmålet, «På hvilken måte har skolen forberedt elevene til åta PISA-prøven?», svarer alle de ni elevene at de har fått informasjon om prøven,og alle oppgir informasjonsbrevet som kilde. Når det gjelder hvordan elevenehar opplevd selve PISA-prøven, bruker sju av elevene positive eller mernøytrale kommentarer, og de fleste bruker ord som «helt grei». En jente sier:«Det var helt greit, det var som en vanlig test bare.»Når elevene blir bedt om å forklare hvordan de opplevde PISA-oppgavene,beskriver åtte elever prøven i positive ordelag, for eksempel: «Oppgavenesynes jeg gikk veldig greit, synes de var morsomme, det var veldig … Jeg haddeegentlig ikke så veldig lyst til å ta den, men så når jeg tok den så var det heltgreit liksom.» Dette samsvarer for øvrig med svar som elevene oppga i intervjuenefra 2006, hvor 15 av 22 elever beskrev PISA-prøven i positive ordelag.En av guttene i 2009 oppgir negative kommentarer til oppgavene: «Synesegentlig det var mange oppgaver som var ganske dumme egentlig (…) fordi detvar, vet ikke, annerledes enn det jeg pleier å ha, i hvert fall noen av dem var altfor lette, og ja som sagt, mye tekst og få spørsmål som ikke har sammenhengmed teksten.»Når det gjelder spørsmålet om hvordan elevene har opplevd spørreskjemaheftet,er det tre elever som har noen kritiske kommentarer i 2009. En av jentenesier: «Jeg er ikke særlig stor fan av sånne hefter, da. Synes det er litt kjedelig åsitte og svare på, blir litt mye i lengden, mye av de samme spørsmålene, det virkersom om du svarer på de samme flere ganger og sånn.» En gutt syntes heftetvar «teit» og likte ikke spørsmålene om mor og far. Dette så vi også i 2006, dade fleste kritiske kommentarene gikk på spørreskjemaet og ikke PISA-oppgavene.Derfor er det viktig å påpeke at elevspørreskjemaet gis til elevene etter atde har tatt PISA- prøven, og slik vil ikke spørsmålene påvirke resultatene påselve prøven.Når det gjelder de nasjonale testmotivasjonsspørsmålene (se 11.3.1), visteelevintervjuene en klar tendens. Samtlige ni elever mener at PISA-prøven erviktig. Det interessante er derimot å se at åtte av dem gir klare begrunnelser forat PISA-prøven ikke er viktig for dem selv personlig, men de hevder at det erviktig å gjøre en god innsats for Norge. En av elevene oppgir at prøven både erviktig for Norge, men også for henne selv, da hun vil bruke den til å se hva hunkan. Hun understreker at hun gjerne ville gjøre det bra, men at hun sikkert kunnegjort det bedre. På spørsmål om hvorfor hun ville gjøre det bra, svarer hun: