PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 83 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM3.4 LESERESULTATENE PÅ OPPGAVENIVÅ 83Tabell 3.5 viser de nordiske resultatene sammen med OECD-gjennomsnitteneog de internasjonale maksimumsskårene. Resultatene er framstilt i form avp-verdier, det vil si prosentandeler elever som klarte hver oppgave. Tabellenviser gjennomsnittene av p-verdiene for hver tekst. For å si noe om vanskegradentil de frigitte oppgaveenhetene, det vil si samtlige oppgaver som er knyttettil én og samme tekst, er gjennomsnittene for alle de 101 oppgavene som varmed i prøven, tatt med til slutt. Dette sier også noe om nivået i hvert av de nordiskelandene. Som vist tidligere i kapitlet skiller Finland seg ut ved å skåreklart bedre enn OECD-gjennomsnittet, mens de øvrige nordiske landene liggerlitt over dette gjennomsnittet.Tabell 3.5: Prosentandeler riktige svar for tekstene «Mobiltelefoner og sikkerhet»,«Skuespillet er løsningen» og «Hjemmekontor».Norge Danmark Finland Island Sverige OECDMobiltelefoner og sikkerhet 51,2 43,6 62,7 47,5 46,2 49,8Skuespillet er løsningen 50,0 39,6 52,8 49,0 44,0 43,9Hjemmekontor 58,0 66,0 70,8 61,1 57,5 56,2Hele prøven 61,0 59,4 67,6 60,6 60,2 59,2Som tabell 3.5 viser, er OECD-snittet på hele prøven 59,2. Målt mot denne verdien,ser vi at de to førstnevnte oppgaveenhetene er relativt krevende for elevenei OECD-landene. Den tredje er også mer krevende enn gjennomsnittet avhele prøven, men mindre krevende enn de to første. Hele prøven inneholder forøvrig også en rekke enklere oppgaveenheter. Spennet i gjennomsnittlige p-verdierfor OECD-landene går fra 40,6 på den mest krevende oppgaveenheten til87,2 på den enkleste.På «Mobiltelefoner og sikkerhet» gjør Finland det bedre enn både OECDsnittet,de øvrige nordiske landene og sitt eget forventede gjennomsnitt (se residualverdienei tabell 3.6). Norske elever skårer som forventet her, mens deøvrige nordiske landene ligger en del lavere. Særlig Danmark gjør det påfallendesvakt.På oppgaveenheten «Skuespillet er løsningen» spriker de nordiske resultatene.Her er det særlig Norge og Island som gjør det skarpt i forhold til den gjennomsnittligevanskegraden og landenes gjennomsnittlige nivå på prøven (setabell 3.6). Dette er en avansert skjønnlitterær tekst der oppgavene krever atelevene får fatt på den finurlige metadiskursen om kommunikasjon og fiksjonskonvensjoner.Som kjent arbeides det en god del med drama som metode inorsk skole, noe som kanskje kan forklare det gode norske resultatet.Teksten i enheten «Hjemmekontor» tilhører meningssjangeren leserinnlegg.Her skårer norske elever omtrent som forventet, mens særlig danske, men ogsåfinske og svenske elever, gjør det godt i forhold til eget gjennomsnitt.