13.07.2015 Views

PÃ¥ rett spor - Pisa

PÃ¥ rett spor - Pisa

PÃ¥ rett spor - Pisa

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 113 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM4.3 RESULTATER 113Tabell 4.5: Prosentandel nordiske jenter og gutter som leser ulike internettekster flereganger i uka eller oftere.Jenter Norge Danmark Finland Island SverigeLeser e-post 66 78 67 67 62Chatter 88 88 84 91 84Leser aviser 36 42 29 53 30Ordbok eller oppslagsverk 54 44 36 31 37Søker info for å lære om spesielle emner 51 55 23 40 47Deltar i diskusjonsforum 21 10 22 26 11Leter etter praktiske opplysninger 37 31 28 33 37Gutter Norge Danmark Finland Island SverigeLeser e-post 65 75 61 61 57Chatter 85 84 78 87 85Leser aviser 54 54 41 65 44Ordbok eller oppslagsverk 54 46 43 45 42Søker info for å lære om spesielle emner 55 66 37 59 54Deltar i diskusjonsforum 24 19 31 41 27Leter etter praktiske opplysninger 32 36 29 41 37emner flere ganger i uka, men finske elever skiller seg ut ved å representere denlaveste prosentandelen blant begge kjønn her. Deltagelse i diskusjonsforum pånettet er den aktiviteten som ser ut til å forekomme minst hyppig i alle land. Nårdet gjelder søk etter praktiske opplysninger, er heller ikke dette noe som nordiskeelever holder mye på med, omtrent en av tre blant begge kjønn oppgir atde gjør dette minst flere ganger i uka.De sju utsagnene er slått sammen i konstruktet «Lesing på Internett», ogfigur 4.12 viser hvordan jenter og gutter i de nordiske landene gjennomsnittligsvarer i forhold til OECD-gjennomsnittet på 0, med standardavvik 1. Figurenviser at kjønnsforskjellene går i guttenes favør i alle landene, men i Norge, Danmarkog Island er både jenter og gutter hyppigere lesere av nettbaserte teksterenn gjennomsnittet i OECD. Kjønnsforskjellene i guttenes favør skyldes for enstor del at en større andel gutter enn jenter leser nettaviser.Korrelasjon mellom leseskår og de ulike IKT-variablene viser ingen tydeligsammenheng verken i positiv eller negativ retning. Unntaket er bruk av ordboksom korrelerer svakt positivt med leseskår (0,20). Hele konstruktet korrelererogså bare meget svakt positivt med leseskår i de nordiske landene, mellom 0,08i Norge og 0,16 i Finland.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!