PÃ¥ rett spor - Pisa

More documents

Recommendations

Info

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 182 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM182KAPITTEL 8 REKTORENES SVAR PÅ SPØRSMÅL I SKOLESPØRRESKJEMAET100Norge Danmark Finland Island Sverige OECD-gj.snitt9080706050403020100For å avgjøre omeleven skal flyttesopp eller holdestilbakeFor å gruppereelever for å gidifferensiertundervisningFor å følge medpå skolensutvikling fra årtil årFor å vurderelærernes innsatsFor åsammenligneskolen med andreskolerFigur 8.1: Prosentandel rektorer som svarer «Ja» på utsagn knyttet til hvordan denfaglige vurderingen av elevene brukes ved skolen.nasjonale kvalitetsvurderingssystemet går det fram at med unntak av Finlandhar NKVS i Norge klare paralleller i de andre skandinaviske landene (Allerupmfl. 2009). Dette er en faktor som kan bidra til å forklare både forskjeller oglikheter i resultatene til de nordiske landene. Det å bruke elevresultater til åsammenligne skolen med andre skoler og for å følge med utviklingen fra år tilår vil trolig være mer relevant i skolesystemer hvor det er fokus på dokumentasjonog ansvarliggjøring når det gjelder elevenes resultatoppnåelse.8.2.3 Informasjon til foreldrene om elevens prestasjonerI PISA 2009 ble rektorene også spurt om skolens rutiner for å informere foreldreneom deres datters eller sønns faglige prestasjoner. Her har vi valgt å presenterekun de norske resultatene og OECD-gjennomsnittet (prosentandelene ståri parentes) på følgende tre spørsmål:– Får foreldrene på 10. trinn informasjon om hvordan deres sønn eller datterpresterer i forhold til andre elever på 10. trinn ved skolen? (39, 47)– Får foreldrene til elever på 10. trinn informasjon om hvordan deres sønn ellerdatter presterer i forhold til nasjonale eller regionale standarder? (73, 47)– Får foreldrene informasjon om det samlede prestasjonsnivået til elevene på10. trinn ved denne skolen sammenlignet med andre skoler? (49, 24)
0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 183 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM8.2 ULIKE TYPER PRØVER OG HVORDAN RESULTATENE BRUKES 183Her ser vi at om lag sju av ti norske elever går på en skole som har rutiner forat foreldrene får informasjon om datterens/sønnens faglige utvikling i forholdtil nasjonale standarder. Med tanke på at vi har en læreplan med kompetansemåli alle fag, samt en vurderingsforskrift hvor det påpekes at den faglige vurderingenskal skje i forhold til kompetansemålene, kunne en ønske at denne andelenhadde vært høyere. Dessuten går fire av ti elever på en skole hvor foreldrene fårinformasjon om hvordan datteren/sønnen presterer i forhold til andre elever,mens om lag halvparten av elevene går på en skole hvor foreldrene informeresom hvordan det generelle faglige nivået på skolen er i forhold til andre skoler.Det er verdt å minne om at elevene skal ha tilbakemelding i forhold til nasjonalestandarder eller kriterier, og ikke i forhold til andre elever.8.2.4 Videre rapportering av elevresultaterRektorene ble også spurt om prosedyrer for videre rapportering av elevenes fagligeprestasjoner. Det ble presisert at prestasjonsdata inkluderer gjennomsnittsresultaterfra prøver og eksamener eller standpunktkarakterer for hele skoleneller for et årstrinn på skolen. Et spørsmål dreide seg om hvorvidt data om elevprestasjoneroffentliggjøres (f.eks. i media). I Norge har det stadig vært debattom offentliggjøring av elevprestasjoner, og motstanden har vært stor særligblant elever og lærere. Rektorene ble også spurt om hvorvidt data om prestasjonerblir brukt i evalueringen av rektors eller lærernes arbeid. I tillegg skulle desvare på om elevdata tas i bruk når undervisningsressurser skal tildeles, og omdataene følges over tid av et administrativt organ. Figur 8.2 viser hvordan rektorenessvar i de nordiske landene er fordelt.Figuren viser at det er stor variasjon landene imellom. En kan si at Sverigeog til dels Norge representerer den ene ytterligheten og Finland den andre. Nærmere60 prosent av de norske elevene går på en skole hvor rektor svarer at elevresultateneblir offentliggjort. Dette er flere enn i Danmark og over OECDgjennomsnittet.Offentliggjøring forekommer svært sjelden i Finland, mensSverige ser ut til å være det nordiske landet der offentliggjøring er mest utbredt.Hvorvidt informasjon om elevenes prestasjoner benyttes til å evaluere rektorsog lærernes arbeid varierer også relativt mye mellom de nordiske landene.Norske og svenske rektorer rapporterer relativt likt om dette og mener det forekommeri større grad enn OECD-gjennomsnittet og de øvrige nordiske landene.Danske, islandske og særlig finske rektorer ser i mye mindre grad ut til å meneat elevenes resultater blir brukt til å evaluere lærernes arbeid. Dette kan hengesammen med graden av offentliggjøring, men ikke bare. I Norge blir resultatenei relativt stor grad offentliggjort, men de brukes i mindre grad til å evaluerelærerne. For OECD er denne tendensen motsatt.Spørsmålet om offentliggjøring av elevresultatene, samt om de brukes i evalueringenav rektors og lærernes arbeid, ble også besvart av rektorene i PISA2006. Resultatene for Norden viste den gang jevnt over det samme svarmønste-
Page 1 and 2:
0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 3 and 4:
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132: 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 181: 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
show all

PÃ¥ rett spor - Pisa

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?