PÃ¥ rett spor - Pisa

More documents

Recommendations

Info

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 148 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM148KAPITTEL 6 MATEMATIKK I PISAer flere måter å løse problemet på. Sannsynligvis har mange brukt en eller annensystematisk prøve-og-feilemetode ved først å legge sammen de dyreste delene,som gir 137 zed, som de for så vidt allerede kan ha svaret på fra oppgave 1, forså å gå ned på kvaliteten på ulike deler. De som bearbeider informasjonen i tabelleneffektivt, vil kunne løse problemer mer direkte ved at de skjønner at Erik måspare 17 zed i forhold til maksimalprisen, og dermed vil han kunne ha dendyreste kvaliteten av alt unntatt hjulene, siden de billigste hjulene er 18 zed rimeligereenn de dyreste. Vanskegraden på oppgaven tilsier at den er på nivå 4, noesom også skyldes at oppgaven krever en systematisk fremgangsmåte i flere steg.Det sier seg selv at man ikke kan få synliggjort hele spennvidden i matematiskkompetanse slik dette måles i PISA gjennom ett enkeltstående eksempel.Andre oppgaver har blitt presentert og kommentert i forhold til rammeverk irapportene fra de foregående PISA-undersøkelsene (Kjærnsli mfl. 2007,Kjærnsli mfl. 2004, Lie mfl. 2001), og enda flere frigitte oppgaver er tilgjengeligepå www.pisa.no.6.5 Resultater for matematikk6.5.1 Endring fra 2003 til 2009Figur 6.5 viser endringen for hvert land i total matematikkskår siden 2003.PISA 2003 velges som referansepunkt, siden matematikk var det sentrale fagområdetdet året. Som påpekt i kapittel 1 har de norske elevene prestert bedre i2009 enn i de to foregående årene, og dette er foreløpig den høyeste skåren somer registrert etter at matematikk ble inkludert i sin fulle bredde fra 2003. Somnevnt er det ikke mulig å sammenligne total matematikkskår helt tilbake til2000, siden det den gangen kun var en del av rammeverket som var med i prøven.Endringen for Norge er imidlertid ikke statistisk signifikant.Figuren viser at OECD-gjennomsnittet har falt en del i denne perioden. Dennorske endringen i forhold til gjennomsnittet i OECD-landene er derfor betydeligog positiv siden 2003. Dette er en av grunnene til at man ikke bør bruke etlands rangering som mål for hvor godt landet har prestert. At Norge hoppernoen plasser opp på rangeringslisten fordi mange andre OECD-land presterersvakere, gir ikke interessant informasjon om norske elever. Det er den absolutteendringen for Norge i poeng som er den beste referansen for å vurdere utviklingenfor landet.Av de andre OECD-landene peker Mexico seg ut med en bemerkelsesverdigframgang, og denne utviklingen har vært stabil og vedvarende i perioden. Deter ellers verdt å merke seg at de søreuropeiske landene Tyrkia, Hellas, Portugalog Italia også har hatt en relativt stor framgang siden 2003. Noen land har hatten betydelig tilbakegang siden 2003. Tsjekkia, Sverige, Belgia og Nederlandhar hatt en stabil nedadgående trend siden 2003. Frankrike ligger omtrent uendretsiden 2006, mens Irlands nedgang har skjedd i treårsperioden etter 2006.
0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 149 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM6.5 RESULTATER FOR MATEMATIKK 149MexicoTyrkiaHellasPortugalItaliaTysklandSveitsPolenUSAKoreaNorgeUngarnSlovakiaSpaniaFinlandNew ZealandLuxembourgOECD gj.snittJapanCanadaIslandAustraliaØsterrikeDanmarkNederlandBelgiaFrankrikeSverigeIrlandTsjekkia–30 –20 –10 0 10 20 30 40Figur 6.5: Endringer i skår for alle OECD-land fra 2003 til 2009. Kun land som haren skår for begge studiene er inkludert. Endringer i størrelsesorden 10 poeng er statistisksignifikante på om lag 0,05 nivå.6.5.2 Fordeling av elever på nivåerFigur 6.6 viser andelene av elevene som plasserer seg på de ulike nivåene langsskalaen i OECD-landene. Landene er sortert etter økende andel elever undernivå 2. Som diskutert i 6.2 er overgangen mellom nivå 1 og nivå 2 spesielt sentralved at elever som er på nivå 2 eller høyere, er i stand til å fullføre matematiseringssyklusenfor enkle oppgaver.Stort sett er det slik at land som presterer gjennomsnittlig høyt, også har laveandeler av elever på eller under nivå 1. Likevel viser denne figuren tydelig
Page 1 and 2:
0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 3 and 4:
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98: 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 147: 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
show all

PÃ¥ rett spor - Pisa

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?