PÃ¥ rett spor - Pisa

More documents

Recommendations

Info

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 220 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM220KAPITTEL 10 ET LIKEVERDIG SKOLETILBUD?TIMSS-undersøkelsen har for øvrig vist at betydningen av hjemmebakgrunn(målt som antall bøker i hjemmet) har økt i perioden 1995–2003 (Grønmo, Bergem,Kjærnsli, Lie, & Turmo, 2004). I tillegg har Bakken (2010) vist at sammenhengenmellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes avgangskaraktererfra ungdomstrinnet har blitt noe sterkere i perioden 2002–2009, og da særlig isiste del av perioden.10.9 Variasjoner i prestasjoner mellom oginnen skolerAlle de tidligere PISA-undersøkelsene har vist at det er relativt små forskjellermellom skolene i Norge når det gjelder faglige prestasjoner, mens forskjellenemellom elevene innen den enkelte skole er relativt store. I et typisk norsk klasserommå altså lærerne (og elevene) forholde seg til elever på alle nivåer, ogdette gjelder innen alle de tre fagområdene. Generelt er de nordiske landenesutdanningssystemer kjennetegnet ved det samme: Det er liten forskjell mellomskolene når det gjelder læringsutbytte slik dette er målt i PISA. Motstykket tilde nordiske landene er en del sentraleuropeiske land som Tyskland, Nederland,Belgia og Tsjekkia, som har store forskjeller mellom skolene. At nettopp dissegruppene av land framstår som kontraster innen OECD, er ikke overraskende.De representerer hver sin ytterlighet i forhold til det å skille barn i ulike skoleløp.Mens elevene i de nordiske landene går i det som kan kalles enhetsskolerhelt fram til de er 15–16 år, blir elevene i disse andre landene relativt tidlig fordelti ulike skoleløp.Figur 10.4 oppsummerer hvordan forskjellene mellom elever i lesing, heruttrykt ved hjelp av det statistiske begrepet varians, er fordelt innen og mellomskoler. Gjennomsnittet av den totale variansen i OECD-landene er satt til 100,og hvert enkelt lands varians er her uttrykt i forhold til dette. Den totale breddenav hvert enkelt lands søyle representerer variansen målt i forhold til den gjennomsnittligevariansen i land innen OECD. Denne størrelsen er også oppgitt itabellen i høyre del av figuren. De fargede søylene mot venstre angir den delenav variansen som skyldes forskjeller mellom skoler, mens de sorte og grå søylenesom peker mot høyre, viser andelen av varians innen skolene. For hver avdisse delene er den andelen av variansen som kan knyttes til elevens sosioøkonomiskebakgrunn på henholdsvis elev- og skolenivå markert med en mørkerefarge. Verdiene helt til høyre i tabellen angir hvor stor andel av de enkelte landsvarians som kan knyttes til skoletilhørighet. Denne andelen er altså ikke sett iforhold til variansen innen OECD-landene, men er et uttrykk for andelen avmellom-skole varians innen det enkelte land, uavhengig av hvor stor totalvariansener.Bildet denne gangen er svært likt det som alle tidligere PISA-undersøkelserhar tegnet:
0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 221 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM10.9 VARIASJONER I PRESTASJONER MELLOM OG INNEN SKOLER 221FinlandNorgeDanmarkIslandPolenSpaniaSverigeCanadaPortugalNew ZealandAustraliaSveitsKoreaStorbritanniaIrlandSlovakiaOECD gj.snittMexicoUSASloveniaTsjekkiaHellasChileJapanNederlandBelgiaØsterrikeUngarnTysklandIsraelTyrkiaItalia–100 –80 –60 –40 –20 0 20 40 60 80 100Figur 10.4: Total varians og andel varians mellom (rød) og innen (grå) skoler. Andelvarians som er forklart av elevenes og skolenes SES angis av de mørke fargene. Fornærmere forklaring av figuren vises det til teksten (data bearbeidet fra OECD, 2010b).– De nordiske landene framhever seg som land med relativt små forskjeller iprestasjoner mellom skolene.– I den andre ytterligheten befinner enkelte sentraleuropeiske land seg medstore forskjeller mellom skolene.– Det er ingen sammenheng mellom landenes gjennomsnittlige leseskår og ihvilken grad elevens sosioøkonomiske bakgrunn er relatert til skår.
Page 1 and 2:
0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 3 and 4:
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170: 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 219: 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
show all

PÃ¥ rett spor - Pisa

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?