PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 152 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM152KAPITTEL 6 MATEMATIKK I PISAsamme periode. Med andre ord viser resultatene at norsk skole har forbedretresultatene for den svakest presterende elevgruppen, mens andelen elever sompresterer på høyt nivå, er relativt lavt og uendret siden 2003.6.5.3 Resultater for de fire innholdsområdeneSom nevnt er det denne gangen ikke konstruert egne skalaer for hvert av de fireinnholdsområdene. Det er likevel mulig å gruppere oppgavene etter innholdsområdeneog beregne gjennomsnittlig prosentandel korrekte svar for et landinnen hver av disse gruppene av oppgaver. For enkelthets skyld har vi valgt åbruke betegnelsene for de fire innholdsområdene i rammeverket når vi i det følgendepresenterer resultatene, men antallet matematikkoppgaver er så lavt atresultatene ikke fungerer som robuste mål for disse brede innholdsområdene.Videre må det konstateres at det ikke er meningsfullt å sammenligne de gjennomsnittligep-verdiene på tvers av innholdsområdene. Grunnen er at oppgaveneinnenfor et område kan være genuint vanskeligere enn oppgavene innenet annet område, uten at dette i seg selv betyr at et innholdsområde er vanskeligereenn et annet. Det som imidlertid gir mening, er å beskrive den relative profilenfor et land på tvers av de fire innholdsområdene som forskjellen fra gjennomsnitteti OECD-landene. På denne måten kan det avtegnes profiler for landsom viser relative styrker og svakheter i de ulike innholdsområdene.Figur 6.8 viser de nordiske landenes profiler. Denne viser at flere av de nordiskelandene har relativt sterke prestasjoner for de oppgavene som finnes innenForandring og sammenheng Tallforståelse Rom og form UsikkerhetNorgeDanmarkFinlandIslandSverige–2 0 2 4 6 8 10 12Figur 6.8: Prestasjonene i de nordiske landene innen de fire innholdsområdene uttryktsom differansen mellom hvert lands prosentandel riktige svar og prosentandel riktigesvar i OECD.