PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 224 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM224KAPITTEL 10 ET LIKEVERDIG SKOLETILBUD?analyser av hvordan flere av disse variablene har gjensidige innvirkninger påhverandre. Det er heller ikke utført detaljerte analyser av hvordan effekter avelevenes hjemmebakgrunn er knyttet til elev- og/eller skolenivå. Et eksempelpå det siste finnes i Birkeland, Hermansen og Evensen (2010), som har studertregisterdata for Oslo ved hjelp av flernivåanalyser. Fra disse analysene konkludererforskerne blant annet med at det ikke synes å være en sammenheng mellomskolers prestasjoner og andelen elever med minoritetsbakgrunn når mankorrigerer for foreldrenes utdanningsbakgrunn.Det må understrekes at ulike aspekter ved elevens hjemmebakgrunn er sammenvevdi et nettverk av gjensidige relasjoner, og måten ulike aspekter vedhjemmebakgrunn er koblet sammen på, er ikke nødvendigvis lik i alle land. Detkan derfor være vanskelig å tolke slike framstillinger hvor man sammenlignerbetydningen av SES for prestasjoner. Videre er det viktig å poengtere at relasjonenemellom de ulike SES-indikatorene og det hypotetiske begrepet sosioøkonomiskstatus, kan være ulik i forskjellige kulturer og disse kan også værei gradvis endring over tid.Det er like fullt interessant å registrere at mange av de karakteristiske trekkeneved Norge som er presentert i dette kapitlet, er konsistent med ideen omat vårt land er et relativt egalitært samfunn. Vi vet fra andre datasett som OECDhar framskaffet, at Norge, i stor grad har likelønn sammenlignet med andre landi OECD (OECD 2010, vol. 2). Dette reflekteres også i PISA-resultatene ved atsammenhengene mellom utdanningslengde, yrkesstatus og hjemmets økonomier svakere enn i de fleste andre OECD-land.Innledningsvis er det referert til studier som har hevdet at den norske høytutdannede middelklassen både opptrer og legitimerer seg som «folkelig», og atman ikke er spesielt opptatt av å skape seg sin egen kulturelle identitet. Desåkalte øvre sosiale sjikt er i liten grad opptatt av å skape seg en egen kulturellidentitet, ifølge enkelte forskere. Disse fortolkningene er imidlertid omstridte.I PISA finner vi at kulturell kapital, målt gjennom forekomsten av noen gjenstandersom representerer det «høykulturelle», har en relativt sterk sammenhengmed leseprestasjoner. Dette indikerer at variasjoner i kulturell kapital faktiskspiller en betydelig rolle også i det norske samfunnet.Ideen om likeverd i det norske systemet er i stor grad at alle elever skal giset identisk utdanningstilbud, uavhengig av deres evner og ønsker. Men også idet norske systemet ser vi ut fra PISA-undersøkelsen at det oppstår klare sammenhengermellom sider ved elevenes hjemmebakgrunn og skoleprestasjoner.Hvor sterke sammenhenger man er villig til å akseptere, er imidlertid først ogfremst et politisk og ideologisk spørsmål. Det er videre et åpent spørsmål hvorsvake sammenhenger det faktisk er mulig å oppnå.