PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 214 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM214KAPITTEL 10 ET LIKEVERDIG SKOLETILBUD?tus, og høyere forekomst av ulike ressurser i hjemmet enn gjennomsnittet iOECD. I tabell 10.1 framstår den svake sammenhengen mellom hjemmets økonomiog prestasjoner i lesing som ett av de mest karakteristiske trekkene ved denordiske landene. Dette er som forventet, siden skolesystemene i Norden i storgrad er organisert slik at hjemmets økonomi ikke skal ha noen sterk direkteeffekt. Disse små korrelasjonskoeffisientene er imidlertid statistisk signifikante,og det er interessant å registrere at Island konsekvent i alle PISA-undersøkelsenehar hatt en negativ sammenheng i størrelsesorden – 0,1, mens Sverigeog Danmark like konsekvent har hatt en positiv sammenheng på omlag 0,1.Dette viser at også innen en slik homogen gruppe av land finnes det små, meninteressante ulikheter som kan være verdt å studere nærmere.Tabell 10.1 viser ellers at sammenhengene i de nordiske landene jevnt overer svakere enn innen OECD. Unntaket er kulturell kapital, som har en relativtsterk sammenheng med leseprestasjoner i de fleste nordiske landene. Antallbøker hjemme reflekterer også i noen grad kulturell kapital i hjemmet, og ogsåfor denne variabelen ser vi at sammenhengen i alle de nordiske landene er betydeligog på nivå med gjennomsnittet innen OECD. De faktorene som handlerom yrkesstatus, utdanning og økonomi er svakere relatert til prestasjoner i allede nordiske landene sammenlignet med OECD totalt. Unntakene er her Sverigeog Danmark, hvor sammenhengen mellom foreldrenes yrkesstatus og leseprestasjonerer omtrent på nivå med gjennomsnittet i OECD. Det samme overordnetemønsteret ser vi for korrelasjonen mellom samlevariabelen for sosioøkonomiskstatus (ESCS) og prestasjoner i lesing.For Norges del kan vi slå fast at sider ved elevenes hjemmebakgrunn har betydeligeeffekter på leseprestasjoner. Norge framstår imidlertid som relativt mersosialt utjevnende enn både Danmark og Sverige, og effektene av elevenes hjemmebakgrunner omtrent den samme i Norge som i Island og Finland. En liten forskjeller at i Norge slår foreldrenes yrkesstatus relativt kraftigere inn, mens foreldrenesutdanning har noe mindre effekt i Norge enn i Finland og Island.10.6 Resultater for Norge i forhold til noenandre OECD-landTabell 10.1 viste at de nordiske landene har en egen profil som skiller seg fraen gjennomsnittsprofil for OECD når det gjelder betydningen av hjemmebakgrunn.Figur 10.1 viser hvordan de ulike hjemmefaktorene korrelerer med prestasjoneri Norge og noen andre utvalgte OECD-land. Disse landene er valgt utfor å representere bredden innen OECD, og vi kan derfor se på dem som referanselandi denne sammenhengen. I figur 10.1 blir hvert enkelt av seks ulikemål på elevens sosioøkonomiske hjemmebakgrunn representert med sin egenakse. Langs denne aksen er verdien for korrelasjonen mellom dette aspektet ogleseprestasjoner plottet inn, og disse punktene er forbundet for hvert land. Hen-