boblebadet

alforsamlinga i Hotelgaarden 28. juni 1990 å utarbeide nye
årsmeldingar for 1987 og 1988, og å be kommunerevisjonen
om å få dei gamle i retur!
Men den vidløftige Johansen hadde større planar. Ikkje berre
slo han frampå om parkeringshus-prosjekt noen kvartal unna
hovudkvarteret på Grønland. Nei, det galdt opera! Den Norske
Opera hadde bruk for betre lokale, og den nedlagte Vestbanestasjonen
var eit muleg alternativ. Selskapet brukte rundt
10 000 kroner på det prosjektet.
Ikkje lenge etter operaprosjektet kom kommunerevisjonen
på banen med ein grundig gjennomgang av selskapet. Grønland
Byfornyelse skal utbetre dei vedtekne kvartala på Grønland,
ikkje byggje opera, meinte revisjonen. Men styret var ikkje
utan vidare samd i den kritikken. På eit møte den 2. mars 1990
meiner styret ifølgje protokollen at det «ikke hadde vært unaturlig
om selskapets formål endres og utvides». Eit snaut år
etter går styreformann Ivar Moe enda vidare. I ein attest til
Fridtjov Johansen presterer han å skrive: «Selskapets oppgaver
har vært å foreta fornyelse av kvartaler fortrinnsvis i Grønlands-området,
men også fornyelsesoppgaver andre steder i
byen.» Dette viser at styreformannen i Grønland Byfornyelse
sette formannskapsvedtaka om byfornyinga på Grønland og
sine eigne selskapsvedtekter til sides.
Kupp i Oslo Ap
Ei hovudsak med byfornyinga, slik kommunen såg det først på
80-talet, var at det ikkje skulle bli dyrare enn at dei som budde i
leilighetene, skulle ha råd til å kome tilbake etter utbetringa. I
dette låg det ei satsing på utbetring i staden for riving og
nybygging. Ved planlegginga av eit stort kvartal på Grønland
gjekk arbeidet føre seg på to frontar. Dei som budde i kvartalet,
deltok i ei brukargruppe, og sa meininga si om korleis området
skulle sjå ut i framtida. Dei kravde utbetring og sa nei til riving.
Samstundes engasjerte Grønland Byfornyelse arkitektfirmaet
Fosse & Aasen til å lage planar om riving og nybygging i
dette kvartalet og i nabokvartalet.
103
www.pdf-arkivet.no/folkvord/ 2014