boblebadet

direktør i Oslo kommune vart avskjediga våren 1991 fordi han
hadde fuska med dobbeltføring av reiserekningar. Da revisjonen
kom på sporet av dette, prøvde han å stikke kjeppar i hjula
for revisjonsarbeidet. Samtidig var han smart nok til å søkje seg
ei direktørstilling i staten før avskjedsvedtaket var formelt i
orden.
Informasjonssentret i Rådhuset gjorde sitt til å gjere overgangen
enkel. Dei sendte ut ei pressemelding med tittel «Vaktskifter
i Oslo kommune». Mannen som får sparken fordi han
har skrivi doble reiserekningar og berika seg sjølv med noen
titusenar skattekroner, blir omtala slik: «Også ved Etat for miljørettet
helsevern blir det vaktskifte ved utgangen av april:
Direktør NN kom fra Statens Forurensingstilsyn til Miljøetaten
for cirka to og et halvt år siden og går nå til stillingen som
assisterende direktør i Direktoratet for statens arbeidstilsyn».
Berre SV støtta RVs forslag om at denne mannen skulle meldast
til politiet.
Vi har altså lovverk med eit korrupsjonsfiendtleg grunnsyn,
men med konkrete reglar som ikkje alltid er tilpassa dei verkelege
korrupsjonsformene. Haldningane hos både private og
kommunale bedriftsleiarar, og politiet og rettsvesenet sin praksis,
gjer at berre svært, svært få av dei korrupte blir dømt. Der
det finst høvelege lovreglar, er det så altfor mange forhold som
gjer at «bare et fåtall av disse sakene kommer for domstolene»
14 .
Det er såleis ingen grunn til å undrast over at det er smått
med juridisk teori som vurderer korrupsjon som eit heilskapleg
fenomen.
www.pdf-arkivet.no/folkvord/ 2014