boblebadet

som har vori innblanda i korrupt eller uryddig praksis. Det er
heller snakk om ei 'rokering' i toppsjiktet. Dei som blir 'skifta
ut' går gjerne over i ei direktørstilling e.l. som gir like gode
økonomiske vilkår. Viss noen stiller vanskelege spørsmål etterpå
- svarar den nye leiaren at dette er eit tilbakelagt stadium, no
er alt i sin skjønnaste orden.
Arbeiderpartiets byrådsleiarkandidat i Oslo - Rune Gerhardsen
- brukte denne metoden 6. desember 1989 da Arbeiderbladet
var på sporet av det økononomiske samarbeidet mellom
Oslo kommune, blikkenslagar Arild Siggestrøm, Oslo Arbeiderparti
og enkeltpersonar i leiinga av partiet. Arbeiderbladet
skriv at «det var Oslo-partiets nye ledelse representert ved
gruppeleder Rune Gerhardsen og sekretær Rune Bjerke, som
fikk slutt på samarbeidet med firmaet. Dette skjedde etter kommunevalget
i 1987». Gerhardsen ordla seg slik:
«Det er en god tradisjon at folk hjelper partiet i forbindelse
med valgkamper. I dette tilfellet Ønsket vi å ha klare linjer,
og likte derfor ikke den nære kontakten mellom firmaet og
enkelte tillitsvalgte. Men jeg må også få legge til at det pr. i
dag ikke er kommet fram noe som tyder på at det har vært
noe galt i disse forbindelsene».
Meldinga til lesaren var ikkje til å misforstå: Det hadde nok
vori litt for tette band før, men Gerhardsen hadde rydda opp i
dette etter valkampen 1987. Og det hadde dessutan aldri skjedd
noe som var «galt».
Dessverre for Arbeiderpartiet og for Rune Gerhardsen si truverdighet
så var det ikkje så enkelt. Vi skal nøye oss med å
nemne tre forhold:
- Smith-utvalet seier at det økonomiske samarbeidet mellom
Siggestrøm og Oslo Ap ikkje vart avslutta før sommaren 1988 69 .
- Det største enkeltbidraget som Oslo Ap ytte tilbake til partisponsor
Siggestrøm, vart ordna med eit framlegg i formannskapet
8. mars 1988. Da foreslo Ap at kommunen skulle dekke ei
privat flytterekning på 308 000 kroner for Siggestrøm. Rune
www.pdf-arkivet.no/folkvord/ 2014
185