boblebadet

illeg frå kommunen. I det tilfellet var det ordførar Nordengen
som i juni 1985 - etter innspel frå daverande varaordførar Thorvald
Stoltenberg - ga pålegg til administrasjonen om at dei
skulle sjå vekk frå kven som var villig til å betale mest for tomta.
Det er vanskelegare å avdekke regelbrot og avtalt spel viss
sjølve salsprosessen blir delt opp i fleire ledd. Det kommunale
og tradisjonsrike Torggata Bad kom på private hender i 1988
etter ein slik spesialorganisert salsprosess. Det starta i 1982
med at ei gruppe forretningsfolk fekk leige eigedomen for 60
år, etter ein spesialsydd avtale der dei tok på seg å setje bygget i
god stand. Det stod i kontrakten at dei har «forkjøpsrett i festetiden»,
dvs. i 60 år. Men det sto ikkje at dei hadde rett til å få
kjøpe eigedomen under marknadspris. Da oppussinga var ferdig,
bestemte nøkkelpersonar i Rådhuset seg for å selje - utan
noe form for kunngjering. Dei snille leigetakarane fekk overta
heile eigedomen i 1988 til ein pris som låg titals millionar
under marknadspris.
■ Kjøp av varer
Kommunesektoren forvaltar omlag 20 prosent av brutto nasjonalprodukt.
Kommunale varekjøp er ingen stor prosentdel av
kommunebudsjetta, men kommunane er store og viktige kunder
for mange firma. Derfor kan kommunen ofte få store rabattar,
og den innkjøpsansvarlege kan få rabatt eller private gratisleveransar.
Oslo kommune sitt innkjøpsreglement slår fast at «ethvert
kjøp skal, uansett innkjøpsmengde, så langt det er mulig, baseres
på konkurranse». Det prinsippet blir krenka altfor ofte. I
dette reglementet er det tre former for kjøp som er nemnt, anten
det er varer eller tenester som skal kjøpast: Kjøp etter anbudskonkurranse,
kjøp etter forhandling og direkte kjøp.
Direkte kjøp er det berre høve til viss prisen er under
100 000 kroner, viss det berre finst ein muleg leverandør, eller
viss det er viktige omsyn som gjer at det ikkje går an å utsette
kjøpet.
www.pdf-arkivet.no/folkvord/ 2014
169