boblebadet

øystes at «Sør-Varanger kommune ønsker ikke å gå til rettslig
forfølgelse pga. påstandar satt fram om 'korrupt opptreden'.»
Men saka vart ikkje fullt oppklara. I løpet av møtet vart det
klart at det var ordførar Olsen og daverande rådmann som i
1986 hadde tatt initiativ til forhandlingar med hotelleigarane.
Likevel ba ordførar Olsen innstendig om å bli trudd på at han
ikkje hadde hatt tilgang til dei dokumenta som kommunestyret
hadde etterlyst fleire gonger, og som Rafaelsen omsider hadde
fått til å offentleggjere gjennom Sør-Varanger Avis. «De papirene
fikk jeg først i hende sist torsdag,» sa Olsen. Ettersom eitt
av desse dokumenta var nesten to år gammalt - frå november
1986 - og hadde Olsens eiga underskrift, så er det berre to
muligheter: Anten snakka ordføraren usant på nytt og mot betre
vitande, eller så påstod han at einkvan annan hadde forfalska
underskrifta hans i november 1986.
Mens ordførar og rådmann slikka såra sine og kanskje var
glad til for at dei korkje vart gjort økonomisk eller juridisk
ansvarleg for handlingane sine, kunne hotellaksjonærane konstatere
at alt hadde gått bra. Det kommunale driftstilskotet fram
til år 2004 var ikkje i fare.
Kampen mot lokalavisa
Fylkesordførar Fløtten vart nok lite glad for utfallet av kommunestyremøtet
i september 1988. I alle fall gjekk han til privat
søksmål mot Sør-Varanger Avis.
Fløtten sin advokat argumenterte med at «nyere rettspraksis
innebærer en markant økning i oppreisningsbeløpene i ærekrenkelsessaker».
Han bygde på dommen i Ellefsensaka der
Dagbladet var dømt til til å betale ein aksjespekulant «250 000
kroner i oppreisning for uriktige beskyldninger om skattefusk».
Lokalavisa sin advokat understreka at «det er hele det politiske
spill for å tildekke beslutningsprosessen i kinosaken, som
karakteriseres som 'korrupt kameraderi'. Karakteristikken retter
seg i hovedsak til Arbeiderpartiets og i særdeleshet ordføre-
www.pdf-arkivet.no/folkvord/ 2014
69