boblebadet

selv om en del av punktene er lette å verifisere fra offentlige
granskningsrapporter og andre tilgjengelige dokumenter.
Tolkningen av lovbestemmelser, reglementer, etc. får de også
svare for, der det kan være tvil. Det viktige er imidlertid at de
med en slik bok trekker fram, ikke bare svikt og lovbrudd, men
at de også gjør et prisverdig forsøk på å følge opp sine
observasjoner og konklusjoner med konkrete forslag og
henvisninger til gjeldende rett på forskjellige områder.
I «korrupsjonsleksikonet» får leserne et materiale til selvstudium
og videre bruk, som bør bli til nytte for mange i videre
arbeid med å bekjempe korrupsjonskultur og manipuleringsstyring.
Blant de minst trivelige påvisningene fra styringen i Oslo
er klare overtramp fra de styrende ved å nekte medlemmer av
det folkevalgte bystyre det dokumentinnsyn som de har krav på.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har med rette slått ned på et
eksempel her, som støtter forfatternes framstilling.
Det er både en informasjonsbok og en debattbok Folk-vord
og Mathisen har skrevet. Ingen skal vente at leserne vil si seg
enig i alle konklusjoner, eller at forfatterne dekker alle aspekter
av det store sakskomplekset som ligger i kravene til redelighet,
åpenhet og forsvarlig kontroll med økonomiske saker og
styrendes habilitet og ansvar i ulike sammenhenger. Konkretiseringen
bringer imidlertid problemene nær, og advarslene mot
omlegginger som kan svekke kontroll og beslutningsordninger,
f.eks. ved å lage hel- eller halvkom-munale selskaper uten å
knytte dem sammen med tilsvarende revisjons-, kontroll- og
offentlighetsregler som de vi har i kommunale etater, er vel verd
å lytte til.
Det er å håpe at boka kan bidra til å skjerpe årvåkenheten
mot utglidning og misbruk både i styringsverk og folkevalgte
forsamlinger og innen de delene av den private sektor som strir
med tilsvarende problemer som en del av våre kommuner og
andre offentlige etater har stiftet ubehagelig bekjentskap med.
Helge Seip
www.pdf-arkivet.no/folkvord/ 2014