You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
hadde vunni fram i byretten.<br />
To dagar før julaftan 1989 plukka Lagmannsretten kommuneadvokatens<br />
argument i småbitar, og slo fast at Bjørkly utan<br />
tvil hadde sterk interesse av ei rettsavgjerd i samsvar med<br />
byrettsdomen.<br />
Men arbeidsgruppa ga seg ikkje. Dei la inn nye kommunale<br />
ressursar i ein klage til kjæremålsutvalet i Høgsterett. Heller<br />
ikkje dette nytta. Kjæremålsutvalet slo 3. april 1990 fast det<br />
som er soleklart for dei fleste, nemleg at «en forbigått søker til<br />
en offentlig stilling må ansees å ha rettslig interesse i søksmål<br />
om ansettelsesvedtakets gyldighet». - Det tok åtte månader -<br />
med omfattande advokatinnsats og store kommunale utgifter -<br />
frå arbeidsgruppa fekk avvisningsideen sin og til dei - og Oslo<br />
kommune - lei fullstendig nederlag i Høgsterett.<br />
Hausten 1989 reiste RV spørsmål om saka i bystyret fleire<br />
gonger, og kravde svar frå Byrådet. Dette var eit forsøk på å<br />
trekke saka inn i eit åpent og kontrollerbart forum. Men byrådane<br />
ga ufullstendige og misvisande svar. Dei heldt skjult for<br />
bystyret at dei prøvde å nå fram med avvisningskravet sitt i<br />
Høgsterett. Byråd Fritz Huitfeldt feilinformerte dei folkevalde<br />
fleire gonger. 15. november 1989 sa han til bystyret at begge<br />
rettssakene var «påanket til lagmannsretten og står for behandling<br />
i rettsapparatet». 10. januar 1990 nekta han å svare på<br />
spørsmål om kvifor byrådet heldt ein del av saksgangen hemmeleg<br />
for bystyret og sa berre at «jeg vil foreslå at dette spørsmålet<br />
som reises nu, heller tas opp i de rettsforhandlinger som<br />
skal skje for lagmannsretten». Men sannheta var altså at byrådet<br />
på dette tidspunktet satsa alt på å sleppe unna behandling i<br />
Lagmannsretten. Byrådane som svara i bystyret, fortalde heller<br />
ikkje at byrådet hadde sett bort styringa av saka til ei arbeidsgruppe<br />
der den eine parten i saka var med.<br />
Da Lagmannsretten tok fatt på saka i november 1990, kom<br />
den sannsynlege forklaringa på det kostbare, men mislykka<br />
avvisningsforsøket: Oslo kommune vedgjekk at det var håplaust<br />
å føre saka for Lagmannsrett og ønskte i staden å få til eit<br />
forlik! 5. november 1990 måtte Michael Tetzschner gå på eit<br />
rettsforlik som var knusande for kommunen sjølv, når ein ser<br />
det i forhold til det som var kommunens standpunkt og argu-<br />
88<br />
www.pdf-arkivet.no/folkvord/ 2014
Change language