boblebadet

■ Delegering av myndighet
Etter kommunelova er det kommunestyret som har - og skal ha
- all makt i kommunen. I kommunen finst det ikkje noe som tilsvarar
maktfordelinga i staten mellom lovgivande, utøvande og
dømmande makt. Kommunestyret må - av praktiske grunnar -
delegere ein del av makta si til formannskapet, til andre politiske
utval og til administrasjonen.
§ 31 a i Kommunelova set grenser for kva som kan delegerast
til administrasjonen:
«Kommunestyret, og formannskapet etter bestemmelse av
kommunestyret, kan overdra til administrasjonssjefen og til
leder for forvaltningsgren i kommunen å treffe vedtak i
enkeltsaker eller typer av enkeltsaker som må anses som
kurante og som kommunestyret etter denne lov har myndighet
til å behandle. Kommunestyret kan også bestemme at
organ opprettet etter §§ 25, 26 og 27 kan gi lederen, et
arbeidsutvalg på minst 3 medlemmer eller de tjenestemenn
som er nevnt i første punktum, myndighet til å avgjøre slike
saker. Overdragelse av myndighet etter første og annet
punktum må under ingen omstendighet gå ut over de grenser
som er angitt i §§ 24 og 25...»
I dei to sistnemnde paragrafane er det lista opp ei lang rekkje
sakstypar som det berre er kommunestyret som kan avgjere på
lovleg og gyldig måte.
Det finst utfyllande reglar om dette i andre lover.
Det er altså kommunestyret som har myndighet til å delegere.
Og lova set ei absolutt grense ved «saker som må anses som
kurante» når det gjeld delegasjon til lågare nivå enn formannskapet.
I forarbeida til lova er det forklart kva som ligg i uttrykket
«kurant»: «Saker som må undergis bredere vurderinger
eller som vil være gjenstand for politiske meningsbrytninger,
vil ikke være egnet til delegasjon» 28 .
Viss ein går på tvers av dette forbodet mot å flytte vekk frå
kommunestyret saker som «vil være gjenstand for politiske
143
www.pdf-arkivet.no/folkvord/ 2014