boblebadet

III Innsynsrett for folk
Offentlighetslova vart vedtatt i 1970, etter hard motstand frå
embetsverket. Eit forvaltningsorgan skal «i rimelig utstrekning»
(§ 8) gi deg avskrift eller kopi av det du ber om, og dei
skal «i rimelig utstrekning» gjere det gratis. Viss du blir nekta
innsyn, skal den som nektar, «uten ugrunnet opphold» gi
beskjed om kva for ei avgjerd han byggjer på, og du skal få
beskjed om retten til å klage på avslaget. Du kan klage til den
nærmaste overordna til den som har gitt avslag. Viss du får
avslag frå kommunen, og du lagar ein skriftleg klage, er det
fylkesmannen som «uten ugrunnet opphold» (§ 9) skal avgjere
klagen. Alt dette betyr sjølvsagt at eit avslag skal vere skriftleg.
Viss du bruker denne lova og står på retten din, kjem du eit
stykke på veg. Men hovudregelen i § 2 er formulert slik at det
er mange smutthol for dei som misliker folkeleg innsyn og vil
halde deg og andre `utanforståande' på avstand:
«Forvaltningens saksdokumenter er offentlige så langt det
ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov.
Enhver kan hos vedkommende forvaltningsorgan kreve å
få gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumenter
i en bestemt sak. Det samme gjelder journal og lignende
register og møtekart til formannskap og fylkesutvalg.
Forvaltningsorganet bør, etter anmodning, vurdere om
dokumentet likevel bør kunne gjøres kjent helt eller delvis,
selv om det etter bestemmelser i denne loven kan unntas fra
offentlighet.»
Med saksdokumenter meinest både dei dokumenta som forvaltningsorganet
har laga sjølv og dei dokumenta dei har mottatt
frå andre.
Formannskapets tilsynsutval i Oslo har oppsummert kva
slags organ lova gjeld for: «Med dette menes at offentlighetsreglene
gjelder for all virksomhet som drives av stat eller kommune
gjennom det loven betegner som forvaltningsorgan. Dette
omfatter de vanlige myndighetsorganer opprettet i medhold av
kommunestyreloven og de forskjellige særlovsorganer etter
11 Sannheta om boblebadet
www.pdf-arkivet.no/folkvord/ 2014
161