NOU201220120014000DDDPDFS

Figur 7.7 Aksjonsleders opprinnelige plan.
Dersom den lokale planen hadde blitt gjennomført kunne politiet
ha ankommet til øya kl. 18.16.
Kilde: Kommisjonens framstilling basert på mottatte forklaringer.
patrulje på stedet, P-30, var dermed ikke kjent
med at de inngikk i aksjonsstyrken.
Gjennomgang av lydfiler viser likevel at deler
av planen ble formidlet på sambandet. Kl. 17.49
kalte aksjonsleder opp P-30 med spørsmål om de
var langt unna «kaianlegget». P-30 svarte at de
nærmet seg Utøya. Han ba deretter patruljen om å
holde observasjon mot øya, og la til at «vi kommer
med båten». 71
70 Fra aksjonsleders forklaring: «På forespørsel om «øyeblikkelig
aksjon» var blitt kommunisert til Papa 30, svarte
[han] kontant nei, at i hans hode skulle man ikke trenge å
si det i en slik situasjon. […] ut fra planverket, PBS’en, som
det var blitt brukt mye tid på ved treninger, var det «prentet
inn nettopp dette handlingsmønsteret her». Derfor
[hadde][…] han […] heller ikke […] presentert planen sin
detaljert på politisambandet, ettersom det kunne komme
endringer underveis. Han regnet med at handlingsmønsteret
som lå til grunn for planen hans skulle alle tjenestemennene
være kjent med og ha trent på.»
NOU 2012: 14 125
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 7
Kl. 17.51 meldte P-30 til aksjonsleder at de
svingte ned til parkeringsplassen ved Utøya
brygge. Aksjonsleder svarte at de satte ut båt ved
Vanførehjemmet. Videre meldte han at midlertidig
plan for evakuering av skadde blir «… over til
din posisjon …», og at ambulansene måtte dit. Det
siste hadde adresse til operasjonssentralen, som
ikke svarte på meldingen. Rett etter kl. 17.54 ba
han P-42 avgi to tjenestemenn ved båtutsettingsstedet.
Han kommuniserte samtidig at oppmøtested
for politi og ambulanse var Utøya brygge, og
at siste tjenestemann på P-42 skulle kjøre dit.
Patruljen P-42 møtte P-31 på utsettingsstedet.
Båtfører var da i ferd med å sette ut båten. Mens
dette pågikk, hørte aksjonsleder på sambandet
kl. 17.57 at første patrulje fra BT, D-36, nærmet
seg. Dette var første kontakt mellom BT og lokalt
politi.
Siden patruljen kommuniserte på politidistriktets
analoge sambandskanal, la aksjonsleder til
grunn at den måtte ha passert Sollihøgda. Han
endret da elementer av sin opprinnelige plan, slik
at raskest mulig framføring av politibåten til Utøya
brygge landsiden ble gitt høyeste prioritet. Følgelig
besluttet aksjonsleder at han og båtfører skulle
kjøre båten dit alene fordi det ville går fortere med
lettest mulig båt. P-42 fikk ordre om å reise videre
med bil til oppmøtestedet. Planen var å kjøre båten
dit, plukke opp de tjenestemennene som befant
seg der, og så ta seg umiddelbart over til øya.
Aksjonsleder har forklart til kommisjonen at
han på dette tidspunktet så for seg et «kappløp»
mellom lokale tjenestemenn og BT. Dersom det
kun var lokale tjenestemenn på oppmøtestedet,
skulle disse benyttes som aksjonsstyrke uten at
de måtte vente på flere.
Aksjonsleder så videre for seg at det kunne bli
nødvendig med flere båter for å få hele styrken fra
BT over til Utøya. Han meldte derfor til P-30 rett
etter kl. 17.57 at BT snart ville være i deres posisjon,
og at de nå måtte «jobbe med å skaffe båter
til Delta». Dette gjentok han tre ganger og fikk
kvittering fra P-30 B om at meldingen var mottatt.
71 NBPDs evalueringsrapport har i pkt. 2.3, s. 9, tolket denne
meldingen som en beskjed til P-30 om at de vil bli hentet
med politibåten. På rapportens s. 40 heter det: «Lydloggen
viste videre at AL bad P-30 holde observasjon mot øya. Han
informerte om at P-31a og han selv ville sette ut båten, og at
de ville kjøre til P-30 for å plukke dem opp for øyeblikkelig
aksjon på Utøya.» Kommisjonen har ikke funnet dekning
for dette. Aksjonsleders melding var at de kom med båten
og for å sette den ut ved båtutsettingsstedet. Hva som deretter
skulle skje, ble det ikke sagt noe om. Kommisjonen
har ikke funnet noen meldinger som tilkjennegir at P-30
skulle inngå i en aksjonsstyrke.