NOU201220120014000DDDPDFS

sentralen er tillagt hva gjelder planlegging, ledelse
og koordinering av politiinnsatsen på operativt nivå.
Operasjonslederfunksjon med svake forutsetninger for
å lede
Operasjonsleder skulle vært en sentral premissleverandør
for politiets håndtering. Herunder tillå det
operasjonsleder å sørge for at tiltak som korresponderte
med situasjonsforståelsen ble iverksatt. Ifølge
politiets beredskapssystem forutsettes operasjonsleder
å «[...]kunne foreta vurderinger noe tilbaketrukket
og upåvirket av intensiteten i politiinnsatsen».
77 Operasjonsleder prioriterte imidlertid varsling
av staben. Hun ringte ett og ett stabsmedlem,
etter først å ha lett fram en ferieoversikt over hvem
som hadde de forskjellige rollene i ferietiden. Hun
opplevde seg mer som en alminnelig sambandsoperatør
enn en operasjonsleder den første timen. 78
Det følger videre av politiets beredskapssystem
at operasjonsleder og innsatsleder skal kommunisere
«… tett om framdriften og løsningen av oppdraget».
79 Operasjonsleder har ordremyndighet over
innsatsleder, og har således det siste ordet dersom
uenighet skulle oppstå mellom dem. Det tilligger
operasjonsleder «… å kvalitetssikre innsatspersonellets
arbeid og […] ha kontroll med styringen av innsatsen.»
I dette tilfellet var det knapt kontakt mellom
innsatsleder og operasjonsleder i den akutte fasen.
Operasjonsleder ga følgelig ingen føringer til innsatsleder
for hvordan arbeidet på stedet skulle prioriteres.
Det var etter det kommisjonen kan se, heller
ikke drøftelser mellom dem om dette.
73 Operasjonsleder har forklart, 5. mars 2012, at patruljebilene
er utstyrt med GPS som gjør dem synlige i Geopol. Dette
fordrer imidlertid at operasjonssentralen manuelt har lagt
inn riktig patrulje og rett bruksnummer på bilene, noe som
først kan gjøres etter at bilene har startet opp. 22/7 var det
ikke tid til dette, noe som vanskeliggjorde flåtestyringen av
tilgjengelige patruljer. Operatøren med sambandsansvar
måtte derfor bruke bruksnummeret for å kalle opp en del
enheter. Hun opplyste videre at «det var umulig å ha oversikt
over alle ressurser. Det dukket også opp ressurser som
ikke var innmeldt til operasjonssentralen».
74 Eksempel hentet fra operasjonsleders forklaring: «[…] hun
opplevde telefonvarslingene som frustrerende fordi systemet
krevde at hun ringte to ganger til hver enkelt person.
Ved første oppringing er systemet slik at man får opptattsignal
og ved neste kommer man igjennom.»
75 Svakhetene med det politioperative systemet PO ble påpekt
i evalueringen etter Øvelse Oslo i 2006 av både OPD og
POD. POD rapporterte til DSB at «Politiets loggføringssystem
(PO) fungerte ikke tilfredsstillende, spesielt i innledende
fase av øvelsen. Det oppsto en kritisk forsinkelse av
sanntidsoppdateringen med flere minutter».
76 OPD påpekte i egenevaluering etter Øvelse Oslo i 2006 at
operasjonssentralens lokaliteter og fasiliteter ikke var tilfredsstillende.
Flere kortsiktige, korrigerende tiltak er
iverksatt siden den gang, men politidistriktets langsiktige
tiltak, nytt operasjonssenter, er ennå ikke på plass.
NOU 2012: 14 93
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 6
Operasjonsleder har forklart til kommisjonen at:
«I utgangspunktet skal IL og OL snakke sammen,
men i dette tilfellet var det ikke behov fordi det var
opplagt hva som måtte gjøres. Det var derfor lite
kontakt mellom IL og OL den første timen.» 80 Først
kl. 17.00 hadde de telefonkontakt første gang. 81
Innsatsleder hadde imidlertid direkte kontakt
med stabens P3 på telefon. Ifølge politidistriktets
evalueringsrapport ble ikke operasjonsleder delaktig
i den informasjon og de meldinger som løpende
ble formidlet gjennom denne kontakten. 82 Politiets
eget beredskapssystem forutsetter imidlertid at
innsatsleder skal kommunisere direkte med operasjonsleder,
også etter at stab er satt. 83 Det forutsettes
også at all «… kommunikasjon mellom taktisk
og operasjonelt nivå skal skje gjennom operasjonsleder/operasjonssentralen,
med mindre annet er
uttrykkelig avtalt eller bestemt. Dette må ses i sammenheng
med at operasjonsleder beholder sin
myndighet i forhold til innsatsleder også etter at
stab er satt, og at operasjonsleders hovedoppgave
da er å lede operasjonen i sanntid og ivareta kommunikasjonen
med innsatslederen». 84
Kommisjonen mener at direkte kontakt mellom
innsatsleder og stabselementer representerte
en risiko for at operasjonsleder gikk glipp av informasjon,
og at styringsevnen ble svekket. Videre
engasjerte stabsmedlemmene seg i operasjonen
etter hvert som de kom til, og før staben var satt.
Det var ingen klar overgang fra linjeledelse til
stabsledelse. Dette skal ha skjedd «glidende». 85
En slik overgang var etter kommisjonens mening
egnet til å skape uklarhet om roller, ansvarsforhold
og hvem som skulle gjøre hva.
Således etterlater operasjonsleders forklaring til
kommisjonen et inntrykk av at ansvarsforholdet
knyttet til ressursmobiliseringen var uklar. Fra hennes
side ble det ikke iverksatt tiltak for å kalle inn alt
av tilgjengelige ressurser under henvisning til at kriminalvakten
hadde ansvaret for å mobilisere etterforskningsressurser,
og at hun oppfattet ressursuttaket
som stabens oppgave når den var «i gang». 86
Etter kommisjonens oppfatning klarte ikke operasjonsleder
å tre inn i lederrollen og være den premissleverandøren
som rollen tilsier. Dette skyldes
77
PBS I, pkt. 7.3.
78
Operasjonsleders forklaring 5. mars 2012.
79
PBS I, 2011, pkt. 7.4.
80
Operasjonsleders forklaring 5. mars 2012.
81
OPDs evalueringsrapport, s. 49.
82
OPDs egenevaluering, s. 49.
83
PBS I, 2011, pkt. 8.14.
84
PBS I, 2011, pkt. 7.5.
85
Assisterende stabssjefs forklaring 7. mars 2012.