NOU201220120014000DDDPDFS

Regjeringsråden mente det var behov for å
gjøre noe med sikkerheten rundt regjeringen, og
tok umiddelbart initiativ til å gjennomgå og forbedre
eget planverk. Sentralt var å sikre at regjeringen
kunne fungere i ulike krisesituasjoner, herunder
behovet for mobilitet. Et nytt planverk ble
utformet. Dette ble mer detaljert og praktisk, og
det ble gjennomført øvelser og iverksatt tiltak.
For at regjeringen skulle kunne fungere optimalt,
åpenbarte det seg et behov for at også de
øvrige departementene bedret sin sikkerhet og
beredskap, både rundt den enkelte statsråd og
rundt virksomheten. Regjeringsråden ønsket derfor
en bredere gjennomgang av sikkerheten i
regjeringskvartalet og i de øvrige departementene.
Det første beslutningsmøtet med daværende
statsminister Bondevik om å bedre sikkerheten
rundt regjeringen fant sted 26. november 2006. 50
Senhøsten 2002 tok dermed SMK initiativ til et
arbeid for å styrke sikkerheten rundt regjeringen
og de enkelte statsråders virksomhet. Arbeidet –
som startet med spørsmålet om hvordan man
burde ivareta regjeringens funksjoner i en krisesituasjon
– endte opp med å bli et mer omfattende
prosjekt for også å bedre sikkerheten i hele regjeringskvartalet
og øvrige departementer. Målsettingen
var å sikre at regjeringen som kollegium
kunne opprettholde sin funksjon på en optimal
måte i ulike ulykkes-, beredskaps- og krisesituasjoner.
Dette var, etter kommisjonens oppfatning, et
framsynt og godt initiativ.
Arbeidet med å etablere et eget prosjekt for å
gi en totalanalyse og en plan for regjeringens sikkerhet
under ulike trusselscenarioer startet høsten
2003. Av mandatet som ble gitt, fulgte blant
annet at:
« – Prosjektet skal beskrive gjeldende ansvarsforhold
[…] og skal omfatte en oversikt over
eksisterende fysiske, tekniske og bygningsmessige
tiltak for sikring av de bygninger der
regjeringens medlemmer til daglig arbeider,
[…] Prosjektet skal gi en vurdering av eksisterende
tiltak og foreslå forbedringer av de ulike
tiltak og planer basert på ulike scenarier ved
endret trusselbilde. Analysen skal omfatte
beskyttelse mot angrep på personer, bygning,
transportmidler med bruk av ulike typer
våpen. […] Utarbeide forslag til overordnet
plan for sikring av regjeringskvartalet og
50 Forklaringer tidligere ekspedisjonssjef ved SMK, 20. april
2012 og regjeringsråd Frisak, 24. april 2012.
NOU 2012: 14 423
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 18
departementene basert på ulike beredskapsnivå.
[…]»
Det ble gitt frist til 15. mai 2004 med å ferdigstille
analysen og fremme forslag til tiltak.
Sårbarhetsanalyse; en studie av risiko og tiltak
Oppdraget ble gitt fra SMK til politidirektøren, og
det ble forutsatt at arbeidet skulle løses i samarbeid
med forsvarssjefen. På denne måten ble oppdraget
forankret hos dem som hadde den faglige
kompetansen innenfor sikkerhet og beredskap.
En overordnet prosjektgruppe under ledelse av
politimester Mjølhus i POD ble etablert. Representanter
fra ledelsen i POD, Oslo politidistrikt,
Forsvaret og SMK deltok. POD fungerte som
sekretariat. 51
Under den overordnede prosjektgruppen ble
det nedsatt arbeidsgrupper. Hver gruppe utarbeidet
selvstendige rapporter. PST utarbeidet en
trusselanalyse for regjeringens sikkerhet. POD
hadde ansvaret for to grupper hvor den ene gjennomførte
sikkerhetsanalyse av fysiske og tekniske
sikringstiltak i departementene og den
andre utarbeidet sikringsplaner ved høynet beredskap.
Arbeidet var høyt sikkerhetsgradert, og
således underlagt streng taushetsplikt. På bakgrunn
av delrapportene ble det utferdiget en
hovedrapport som sammenstilte og foreslo endelige
tiltak.
De enkelte arbeidsgruppene og den overordnede
prosjektgruppen arbeidet raskt, og hovedrapporten
ble levert til SMK i juni 2004.
Gjennomgangen av regjeringens sårbarhet og
forslag til tiltak gjorde inntrykk på SMK. Sikkerhetstilstanden
i regjeringskvartalet ble oppfattet
som uakseptabel, og rapporten ble raskt presentert
for Regjeringens sikkerhetsutvalg. SMK, JD,
FAD og ledelsen i POD hadde alle vært engasjert
i prosjektet og stilte seg bak konklusjonene.
Rapporten ble behandlet i Regjeringens sikkerhetsutvalg
12. august 2004. 52 I tillegg til statsminister
Bondevik deltok utenriksminister Petersen,
finansminister Foss, justisminister Dørum og
moderniseringsminister Meyer. Det ble besluttet
51 Det ble etablert to referansegrupper: Referansegruppe 1
ble ledet av regjeringsråd Frisak, og besto av utenriksråden,
assisterende departementsråd i JD, departementsråd i
FD, politidirektør, forsvarssjefen og sjef for Politiets sikkerhetstjeneste.
Referansegruppe 2 besto av assisterende
regjeringsråd Spildo, politimester i POD, Mjølhus og generalmajor
i Forsvaret Lysgaard.
52 Utvalget består av et begrenset antall regjeringsmedlemmer,
og er det øverste organ for å diskutere sikkerhetsspørsmål
i Norge.