16.02.2013 Views

NOU201220120014000DDDPDFS

NOU201220120014000DDDPDFS

NOU201220120014000DDDPDFS

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

192 NOU 2012: 14<br />

Kapittel 9 Rapport fra 22. juli-kommisjonen<br />

august 2011 forelå også en norsk oversettelse av<br />

det evidensinformerte støtteverktøyet «Psykologisk<br />

førstehjelp». 71 De forskjellige settene av retningslinjer<br />

har noen felles hovedprinsipper, som<br />

også er lagt til grunn for Helsedirektoratets norske<br />

retningslinjer:<br />

– Møte de rammede med empati og forsikre at<br />

de er i sikkerhet (om mulig også bekrefte at<br />

familie/venner er i sikkerhet)<br />

– Ivareta basale behov (varme, beskyttelse, tørre<br />

klær, mat, drikke, hvile, søvn osv.)<br />

– Formidle informasjon om normale kroppslige<br />

og psykiske reaksjoner<br />

– Formidle saklig informasjon om hendelsen<br />

– Sosial ivaretakelse, helst ved gjenforening med<br />

familie eller venner<br />

– Berolige dem som har kraftige reaksjoner<br />

– Kartlegge og imøtekomme individuelle behov,<br />

ta hensyn til kulturelle forskjeller. Det finnes<br />

ikke én støttestrategi som passer for alle<br />

– Understøtte de rammedes egne mestringsmekanismer<br />

72<br />

Når den akutte fasen er over, venter utfordringene<br />

med å vende tilbake til normalt funksjonsnivå og<br />

eventuelt mestre en ny hverdagssituasjon som<br />

følge av fysiske skader, tap av familie eller venner,<br />

eller andre konsekvenser som den alvorlige hendelsen<br />

har medført. De fleste kommer gjennom<br />

dette som en normal prosess, og i denne fasen er<br />

familie, venner, kolleger og annet sosialt nettverk<br />

til stor hjelp. I kommisjonens spørreundersøkelse<br />

framheves også familie, venner og kolleger som<br />

en viktig ressurs for mange av de berørte etter<br />

22/7. Det er viktig å ikke «sykeliggjøre» normale<br />

reaksjoner, men ta tiden til hjelp og understøtte de<br />

normale reparasjonsprosessene i menneskesin-<br />

70 Foa E.B., Keane T.M., Friedman M.J., Cohen J.A. Effective<br />

treatments for PTSD: Practice guidelines from International<br />

Society for Traumatic Stress Studies. New York: The Guilford<br />

Press, 2009.<br />

National Institute for Clinical Excellence, UK (NICE) 2005.<br />

The European Network for Traumatic Stress (TENTS)<br />

www.tentsproject.eu.<br />

71 Psykologisk førstehjelp er utarbeidet av fagpersoner ved National<br />

Child Traumatic Stress Network og National Center<br />

for PTSD i USA. Rådene er basert på internasjonale konsensusdokumenter<br />

for hjelp til katastroferammede og<br />

basert på forskning og klinisk erfaring. Jf. National Child<br />

Traumatic Stress Network og National Center for PTSD,<br />

felthåndbok 2. utgave, Psykologisk førstehjelp, oversatt av<br />

NKVTS i august 2011. http://www.nkvts.no/biblioteket/<br />

Publikasjoner/Psykologisk-forstehjelp-norsk.pdf (lesedato<br />

14. juni 2012).<br />

72 Helsedirektoratet (2011), Veileder for psykososiale tiltak ved<br />

kriser, ulykker og katastrofer.<br />

net. 73 På den annen side er det viktig at de som<br />

trenger profesjonell hjelp i disse prosessene, blir<br />

fanget opp. Det offentlige hjelpeapparatet bør derfor<br />

følge opp de rammede på en proaktiv måte, og<br />

tilpasse oppfølgningen til den enkeltes behov.<br />

Intervensjoner av typen «one modell fits all» anbefales<br />

ikke.<br />

Kunnskapsbaserte metoder for psykiatrisk<br />

behandling av posttraumatiske lidelser og kompliserte<br />

sorgreaksjoner har de senere årene blitt<br />

publisert som anbefalinger fra forskjellige internasjonale<br />

forskningsmiljøer. 74 Effekten er best<br />

dokumentert for individuelle behandlingsformer,<br />

mindre for familie- eller gruppebehandlinger.<br />

Rammede som utvikler slike lidelser, må få tilgang<br />

på behandling etter moderne, kunnskapsbaserte<br />

metoder.<br />

Pårørendesentrene<br />

Kommunen har, sammen med politiet, ansvar for<br />

etablering og drift av pårørendesenter. 75 Helseforetakene<br />

yter faglig bistand på forespørsel, men politiet<br />

har ansvaret for å koordinere arbeidet. Sykehusene<br />

har ansvar for pårørende til pasienter som er<br />

innlagt hos dem. 76<br />

Oslo universitetssykehus<br />

Den 22/7 tok Oslo universitetssykehus ansvaret<br />

for støtte til innlagte pasienter samt deres pårørende.<br />

Allerede kl. 16.45 ble det åpnet et pårørendesenter<br />

på pasienthotellet på Ullevål. Psykososialt<br />

kriseteam ved Ullevål ble bemannet til i alt 43<br />

personer, ut fra gjeldende plan, dels ved tilkalling,<br />

dels ved ansatte som meldte seg på eget initiativ. I<br />

løpet av kvelden mottok pårørendesenteret på<br />

Ullevål cirka 200 pårørende og cirka 600 telefonsamtaler.<br />

Senteret ble nattestengt kl. 01.30, og<br />

neste dag var det igjen 200 pårørende som tok<br />

kontakt med senteret.<br />

Statsministeren besøkte Ullevål rundt kl. 23.30<br />

på kvelden 22/7. Han snakket med helsepersonell<br />

73 National Child Traumatic Stress Network og National Center<br />

for PTSD I USA har også utgitt evidensbaserte retningslinjer<br />

for den videre oppfølgningen: Skills for psychological<br />

recovery (SPR).<br />

74 Friedman, Keane og Resick. Handbook of PTSD. New York:<br />

The Guilford Press, 2007.<br />

75 PBS I, pkt. 11.2.<br />

76 Helse Sør-Østs regionale beredskapsplan 2010, �<br />

http://www.helse-sorost.no/fagfolk/planverk/beredskap/<br />

Documents/Regional%20beredskapsplan%20godkjent�<br />

%2006052010.pdf (lesedato 14. juni 2012) og Helsedirektoratets<br />

rapport, s. 77, 22JK, j.post 533.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!