NOU201220120014000DDDPDFS

Pårørende, Utøya
De pårørende som har besvart spørreundersøkelsen,
er i stor grad foreldre/foresatte til de overlevende
fra Utøya. Generelt bedømmer de pårørende
myndighetenes evne til å avdekke, avverge
og håndtere hendelsene som dårligere enn det de
overlevende ungdommene gjør, se figur 11.38.
Nesten halvparten av de pårørende har vurdert
politiets evne til å håndtere terrorangrepene
som dårlig. 31,4 prosent mener den var ganske
dårlig, og 17,8 prosent mener den var svært dårlig.
«1) Skremmende handlingslammet når terroren
først kom til landet. Ingen samordning (informasjon)
mellom politidistrikt. Gav ingen tilbakemelding
etter flere kontaktforsøk på nødnummer.
2) Meget bekymringsfullt når evalueringsprosessen
blir lukket i etterkant. Her beskytter de seg
selv. 3) Tidsbruken før de var på Utøya.»
Flertallet av de pårørende til overlevende fra
Utøya mener helsevesenets evne til å håndtere de
fysisk skadde etter 22/7 var svært bra. Også
regjeringsapparatets evne til å håndtere krisen er
vurdert som bra av flertallet.
«Det virker på meg som helsevesenet har evne til
å mobilisere når det trengs.»
«All ros til Stoltenberg og hans regjeringsapparat.
Han har stått som en bauta i en tid der hans
egne ble rammet så inn i sjelen.»
NOU 2012:14 283
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 11
Myndighetenes evne til å avdekke terrorplaner (n=233)
Myndighetenes evne til å kontrollere tilgang til våpen og eksplosiver (n=236)
Myndighetenes evne til å sikre og beskytte terrormål (n=235)
Politiets evne til å håndtere terrorangrep (n=239)
Helsevesenets evne til å håndtere de fysisk skadde etter 22. juli (n=237)
Helsevesenets evne til å håndtere psykiske ettervirkninger etter 22. juli (n=246)
Regjeringsapparatets evne til å håndtere krisen (n=247)
Figur 11.38 Pårørende, Utøya: «Med tanke på hva vi i Norge rimelig kan forvente, hvordan vil du vurdere...»
1 svært dårlig, 2 ganske dårlig, 3 nøytral, 4 ganske bra, 5 svært bra
2,68
2,69
2,60
2,91
3,54
4,43
4,25
0 1 2 3 4 5
Etterlatte, Utøya
De etterlatte av omkomne på Utøya og de etterlatte
av omkomne i regjeringskvartalet er de gruppene
som er mest kritiske til myndighetenes evne
til å avdekke, avverge og håndtere angrepene 22/
7. Flere av områdene vurderes som så dårlig at de
er på den negative siden av skalaen, se figur 11.39.
Myndighetenes evne til å sikre og beskytte
terrormål vurderes som dårlig av det store flertallet
blant de etterlatte fra Utøya; 25,4 prosent
mener evnen er svært dårlig, og 41 prosent mener
evnen er ganske dårlig.
«Sårbare mål som er «geniale» mål sett med
andres øyne må sikres bedre. Det er vel en av de
viktigste tingene vi har lært etter 22. juli.»
Et flertall mener videre at myndighetenes evne til
å avdekke terrorplaner er svært eller ganske dårlig.
«Følge opp personer på lister de får oversendt fra
andre land/instanser. Ansette andre fagpersoner
med annen bakgrunn for å fange opp terrorplaner.
Være mer kreative i etterforskningen, mer
samarbeid. Strukturerte ledere som tar ansvar.
Økte bevilgninger til PST.»
«Jeg tror at denne type terror er vanskelig å
avdekke for myndighetene uten en mer omfattende
overvåking og jeg er ikke sikker på at det er
det vi ønsker. Dog tror jeg at regelverket lovene
bør endres slik at det er lov å lagre opplysninger
om terrormistenkte over tid.»