NOU201220120014000DDDPDFS

190 NOU 2012: 14
Kapittel 9 Rapport fra 22. juli-kommisjonen
9.3 Psykososial ivaretakelse
Innledning
Terrorhandlingene 22/7 resulterte ikke bare i
enorme materielle og fysiske skader. Mange mennesker
ble også utsatt for store psykiske påkjenninger.
De som oppholdt seg i og rundt regjeringskvartalet,
opplevde en enorm eksplosjon, og
måtte redde seg selv og hverandre ut gjennom
raserte bygninger. Ungdommene på Utøya så sine
venner bli skutt rett foran øynene sine, ble skutt
på selv, måtte løpe for livet, og noen svømte gjennom
kaldt vann mens kulene suste rundt ørene
deres. Ektefeller, foreldre, søsken, slektninger,
kjærester og venner gjennomlevde uutholdelige
timer eller dager i uvisshet før bekreftelsen kom
om at deres kjære var – eller ikke var – i live. Innsatspersonell,
både profesjonelle og frivillige,
satte sitt eget liv på spill og opplevde hjerteskjærende
scener.
Hva er god psykososial ivaretakelse i slike
katastrofesituasjoner? For å besvare spørsmålet
vil kommisjonen i det følgende se kort på kunnskapsgrunnlaget
og forskningen på dette området.
62 Deretter vil vi vurdere hvordan den psykososiale
oppfølgningen var i kommunene, på pårørendesentrene
og ved bedriftshelsetjenesten.
Psykiske traumer 63 kan føre til psykiske plager
i ettertid, på samme måte som fysiske skader
kan medføre fysiske funksjonshemninger. I etterkrigstiden
ble man klar over at noen av de overlevende
fra konsentrasjonsleirer og krigshandlinger
led av bestemte psykiske plager som med årene
fikk betegnelsen posttraumatisk stresslidelse
(PTSD 64 ). Menneskesinnet har vanligvis gode
reparasjonsmekanismer for psykiske belastninger,
på samme måte som kroppen har for de
fysiske. Majoriteten av oss (50 – 70 prosent) vil i
løpet av livet oppleve en traumatisk livshendelse,
62 KAMEDO-rapport 98 omtaler kunnskapsgrunnlaget for psykososial
ivaretakelse i delen «Diskussion», «Psykosocialt
stöd» og i bilag 4 «Bästa tilgängliga kunskap innom området
psykosocialt stöd».
63 Traume = en ytre påvirkning som medfører skade. Med
psykiske traumer mener man vanligvis alvorlige livshendelser
som potensielt kan føre til psykiske plager i ettertid.
64 Etter engelsk «Post Traumatic Stress Disorder», http://
www.uptodate.com/contents/posttraumatic-stress-disorder-epidemiology-pathophysiology-clinical-manifestationsand-diagnosis?source=search_result&search=posttraumatic+stress+disorder&selectedTitle=2%7E105
(lesedato 12.
juni 2012). �
American Psychiatric Association (APA). Diagnostic and
Statistical Manual of Mental Disorders. Fourth Edition,
Text Revised (DSM-IV-TR). 2000.
men bare 5 – 30 prosent av oss vil oppleve alvorlige
posttraumatiske stressreaksjoner som PTSD,
depresjon, angst eller misbruksproblemer. De
aller fleste vil oppleve å miste noen av sine kjære,
men det store flertallet vil komme over det med
tiden. Ca. 10 – 20 prosent vil få psykiske sorgsymptomer,
som lindres etter en tid. Ytterligere 10 – 15
prosent kan utvikle kompliserte sorgreaksjoner. 65
Om et menneske skal få senvirkninger av psykiske
traumer eller ikke, bestemmes først og
fremst av balansen mellom hendelsens art og
alvorlighetsgrad på den ene side og individets sårbarhet
og psykiske motstandskraft på den annen.
Hendelser der man opplever å være i livsfare, setter
oftest dypere spor enn mindre truende traumer.
Sårbarheten påvirkes av tidligere utsatthet,
personlighetsfaktorer, sosioøkonomiske faktorer
og en rekke andre forhold. 66 Mennesker kan reagere
veldig ulikt på samme truende hendelse.
Forskningen har gjennom mange år arbeidet
med å finne ut hvordan man best kan forhindre at
psykiske traumer skal føre til varige psykiske plager.
I mange år mente man at psykologisk debrifing
67 ; en systematisk gjennomarbeiding av følelsene
som hendelsen skapte, helst ledet av en psykolog
eller psykiater, skulle redusere risikoen for
senskader. Nyere forskning viser imidlertid at
denne metoden kan virke mot sin hensikt, særlig
hvis den settes i gang for kort tid etter hendelsen.
68 Dette fordi man kan risikere at stressnivået
vedlikeholdes slik at hendelsen setter seg enda
sterkere fast i minnet. Med den oppdaterte kunnskapen
og erfaringen vi har i dag, er det viktig at
moderne og kunnskapsbaserte metoder for å motvirke
senskader av psykiske traumer tas i bruk.
65 KAMEDO-rapport 98, bilag 4 «Bästa tilgängliga kunskap
innom området psykosocialt stöd».
Bonanno G.A. Loss, trauma, and human resilience: have we
underestimated the human capacity to thrive after extremely
aversive events? Am Psychol. 2004 Jan: 59 (1): 20–8. Review.
Norris F.H., Tracy M. Galea S. Looking for resilience: Understanding
the longitudinal trajectories of responses to stress.
Social Science & Medicine. 2009:68, s. 2190–2198.
Mancini A.D., Griffin P., Bonanno G.A. Recent trends in the
treatment of prolonged grief. Curr Opin Psychiatry. 2012
Jan: 25(1), s. 46-51.
66 Brewin C.R., Andrew B., Valentine J.D. Meta-Analysis of
Risk Factors for Posttraumatic Stress Disorder in Trauma-
Exposed Adults. Journal of Consulting and Clinical Psychology
2000:68, s. 748–766.�
Ozer E.J., Lipsey T.L., Weiss D.S. Predictors of posttraumatic
stress disorder and symptoms in adults: A meta analysis.
Psychological Bulletin 2003:129, s. 52–73.
67 http://www.forskning.no/artikler/2007/mai/
1180510423.01 (lesedato: 12. juni 2012).