NOU201220120014000DDDPDFS

Recommendations

Info

326 NOU 2012:14 Kapittel 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen oppdrag løses med minst seks patruljer involvert. Dette viser at politidistriktet har flere gripbare ressurser, og kanskje også flere kompliserte oppdrag. Men det betyr også at det er ekstra stor sannsynlighet for at en polititjenestemann som tjenestegjør i Oslo blir involvert i bevæpnede oppdrag. I de senere år har norsk politi i snitt truet med våpen 65 ganger og løsnet 2 – 7 skudd årlig i sin oppgaveløsning. 68 Det er et lavt tall, og vesentlig lavere enn i nabolandene. Men det relativt lave antall konkrete trusler og skudd må ikke bidra til en feilslutning den at det er liten sannsynlighet for at en tjenesteperson skal bli involvert i et potensielt væpnet oppdrag i løpet av nærmeste år, eller sin karriere. I Oslo, som hadde 4 637 oppdrag i tidsrommet, er sannsynligheten for at enkelte tjenestepersoner blir involvert i skarpe oppdrag, ekstra stor. Oslo har daglige bevæpningsoppdrag, og i over halvparten av tilfellene er fire eller flere patruljer involvert, det vil si minst åtte tjenestemenn. Skyting pågår En del av bevæpningsoppdragene gjelder situasjoner der skyting pågår. Slike oppdrag forekommer sjelden, men er dramatiske. Skytingen på Utøya var en slik situasjon. Internasjonale erfaringer har vist at skyting pågår krever en egen taktikk der rask respons fra det ordinære politi er spesielt viktig. POD utarbeidet i 2008 egne retningslinjer for slike oppdrag. Det ble etablert en ny taktikk og et treningsopplegg for dette: Skyting pågår. 69 Bakgrunnen var at det hadde vært flere episoder med skoleskytinger i andre land. Rundskrivet omhandlet taktikk for hvordan politiet skulle sikre rask inngripen overfor gjerningspersoner der det pågikk skyting med skadehensikt på offentlige steder eller offentlige bygninger. I arbeidet med å utarbeide en ny instruks for hvordan politiet på en mer proaktiv måte skulle møte slike situasjoner, ble erfaringer fra USA, Danmark, Tyskland, Canada og Finland trukket inn. Erfaringene fra USA og særlig skytingen ved Columbine High School i Colorado var viktig for utviklingen av nye taktiske konsepter. Da to studenter tok kontroll over Columbine High School den 20. april 1999, sperret den første patruljen 68 I 2007 løsnet politiet ingen skudd. Møte med POD 21. september 2011 og senere på Politihøgskolen 14. november 2011. 69 Rundskriv, 22JK, j.post 229. området og kalte inn det spesielle SWAT-teamet. 45 minutter gikk før SWAT-teamet sikret situasjonen. I løpet av denne tiden ble 13 drept og mange hardt skadd. De første patruljene ble kritisert i mediene for manglende inngripen, men patruljene handlet langt på vei i tråd med hva de hadde trent på og var utstyrt til å gjøre. Tragedien identifiserte svakheter og en utdatert filosofi innenfor taktisk trening og respons. Etter hendelsen ble akuttplanverket endret for å sette den første patruljen bedre i stand til å iverksette umiddelbare tiltak for å stoppe den pågående volden og redde liv. Dette nye mandatet ble innarbeidet i taktikk, utstyrsbehov og operativ trening. I 2007 etter den dramatiske skyteepisoden på Virginia Tech-universitetet, hvor 32 studenter og ansatte ble drept, pekte evalueringen også på viktigheten av tid og resolutt aksjon, og at spesialstyrker typisk vil komme for sent til å avhjelpe situasjonen. 70 Det norske arbeidet med skyting pågår tok opp i seg mange av disse erfaringene. Politiets normal-taktikk går ut på å etablere kontroll ved å «fryse» farlige situasjoner, og deretter iverksette forhandlinger eller andre tiltak som kan få vedkommende til å gi opp. Taktikken er altså at personen skal komme til politiet, og ikke omvendt. 71 Skyting pågår-situasjoner bryter med dette mer reaktive konseptet. I slike situasjoner kreves det at tjenestemenn aksjonerer. I PODs håndbok for innsatspersonell, ble retningslinjene for politiets taktiske disposisjoner ved skarpe oppdrag generelt og ved skyting pågårscenarioer spesielt beskrevet. Ifølge forordet er boken ment som «støtte og veiledning» ved krevende oppdrag. Samtidig understrekes det at mange av politiets oppdrag er slik at det stilles betydelige krav til den enkelte tjenestemann ved oppgaveløsningen. Om «skyting pågår» uttales: «Ved melding om at skyting pågår i tett beferdet område (innendørs eller utendørs) skal politiet gjøre alt for å stoppe gjerningspersonen(e) så raskt som mulig, slik at uskyldig tredjepart blir minst mulig skadelidende. Poli- 70 Experience has shown that waiting for a SWAT team often takes too long. The best chance to save lives is often an immediate assault by first responders. Mass Shootings at Virginia Tech (2009) Addendum to the Report of the Review Pane. TriData Division. Rapport ble framlagt for guvernøren, s. 19. 71 Se PBS II, s. 47–48. Se også møter med Politihøgskolen 14. november 2011 og undervisningsmateriell knyttet til skyting pågår oversendt 17. november 2011.
Boks 14.3 Amerikanske erfaringer med aktiv skyting Foredrag av Commander Sid Heal, Los Angeles Police Department: «Det finnes ingen perfekte løsninger, men noen er bedre enn andre. Den største utfordringen er at slike voldelige situasjoner som skjer så raskt, utfordrer de vanlige kommandoog taktiske innsatskonseptene i politiet. Taktikk som vanligvis fungerer, virker ikke i slike situasjoner. De kan til og med virke mot sin hensikt. Selv om man opptrer i henhold til en vanlig lærebok – kan handlingsmønsteret være irrelevant. Det er noen trender som typisk kjennetegner situasjoner med aktiv skyting: – I 90 prosent av tilfellene er skytteren en ensom mann. – Nesten ingen av angriperne trodde de ville overleve angrepet. Forhandling som strategi fra politiets side er ofte ikke realistisk. – Nesten alle dødsfall skjer i løpet av de ti første minuttene. En perfekt politirespons som tar elleve minutter, er derfor ikke vellykket. Og husk, klokken starter når skyting og drap starter, ikke når første politipatrulje ankommer. – Den største suksessen er når en angriper er umiddelbart utfordret. Dette trenger ikke å bety at de skal beskytes eller drepes, men at de blir konfrontert på en besluttsom måte.» Kilde: Commander Sid Heal, Los Angeles Sheriff Department/Police Department har vært sentral i å utvikle amerikansk politis respons på aktiv skyting. tiet må raskest mulig gjøre klar til å gå direkte inn i aksjonsfasen.» 72 Et eget undervisningsopplegg ble utviklet av Politihøgskolen. I det autoriserte opplæringsprogrammet uttales initielt i den delen av opplegget som omhandler oppgaveløsningen i skyting pågår-tilfelle: «Når melding om at skyting pågår i tett beferdet område, vil omsynet til liv og helse for tre- 72 Jf. PBS II, s. 47- 48. NOU 2012:14 327 Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 14 djeperson være av avgjørende betydning for vårt valg av oppdragsløsning. Skyting pågår er en ekstraordinær situasjon som krever at tjenestepersonene må kompromisse på egen sikkerhet. Hvis bedre egnet personell ikke er tilgjengelig, må første politipatrulje på stedet gå direkte inn i aksjonsfasen.» Dersom man ikke velger å aksjonere, skal dette begrunnes. 73 Siden 2008 skal alle operativt godkjente polititjenestemenn ha trent på slike situasjoner i alle distrikter. Trening har vært obligatorisk og en del av våpengodkjenningen. På forespørsel fra kommisjonen har Politihøgskolen opplyst at det ikke foreligger en oversikt over hvor mange tjenestemenn som har deltatt på opplæring i skyting pågår. 74 I stor grad har treningen på dette foregått innendørs med vekt på skoleskyting. I samme periode har det vært en utvikling med bruk av framskutt lagring av våpen og nye investeringer i personlig verneutstyr. Begge deler er viktige, for å kunne iverksette øyeblikkelige aksjoner på en forsvarlig måte. Utviklingen av prosedyrene og treningen har vært en viktig beredskapsheving for norsk politi for å stå best mulig rustet til å håndtere øyeblikkelige aksjoner med skytevåpen. Dette er blitt påpekt fra svært mange av de tjenestemenn vi har møtt, samtidig er det hevdet at det fortsatt er nødvendig å øve mer på dette og ikke minst å øve på den mentale evnen til å håndtere slike oppdrag. 75 Kommisjonen har rettet en henvendelse til politiet for å få en oversikt over hvor mange av politiets kjøretøy som i dag har framskutt lagring, det vil si hvor våpen er tilgjengelig i bilen. Vi har fått opplyst at en slik helhetlig oversikt i dag ikke finnes. 76 Ingen av dem vi har snakket med etter 22/7 har pekt på at manglende våpen eller personlig verneutstyr var en vesentlig faktor i politiets aksjon. 73 Møte med PHS 14. november 2011. 74 E-post fra Politihøgskolen 18. juni 2012, 22JK, j.post 622. 75 Se for eksempel forklaring, sjef BT 2. mars 2012 og tjenestemenn fra NBPD 15. november 2011. 76 Framskutt lagring besluttes av den enkelte politimester. PDMT opplyste at en slik samlet oversikt ikke finnes over statusen på de 1345 patruljekjøretøyene, 147 spesialkjøretøy og 989 administrative kjøretøyene politiet disponerer (MC ikke medredgnet i noen av tallene). UP har ikke framskutt lagring. E-post fra PDMT 5. juli 2012. 22JK, j.post 642.
Page 1 and 2:
NOU Norges offentlige utredninger 2
Page 3 and 4:
ISSN 0333-2306 ISBN 978-82-583-1148
Page 6:
Mona Abdinur Ismail Haji Ahmed Thom
Page 9 and 10:
9.6 Sentrale helsemyndigheters �
Page 11:
Del I Introduksjon
Page 14 and 15:
14 NOU 2012: 14 Kapittel 1 Rapport
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
38 NOU 2012:14 Kapittel 3 Rapport f
Page 40 and 41:
40 NOU 2012:14 Kapittel 3 Rapport f
Page 42 and 43:
42 NOU 2012:14 2012 Rapport fra 22.
Page 45 and 46:
4.1 Introduksjon Angrepene på regj
Page 47 and 48:
Figur 4.1 Terrorangrepet 9/11 i New
Page 49 and 50:
ister. 28 I 2006 vurderte imidlerti
Page 51 and 52:
Mens internasjonal terrorisme etter
Page 53 and 54:
I 2008 fastholdt PST at enkelte mil
Page 55 and 56:
En ny trend de siste ti årene er
Page 57 and 58:
tet til et terrorangrep. Etter at a
Page 59 and 60:
håndgranater og sprengstoff, samt
Page 61 and 62:
de fire selvmordsbomberne, som var
Page 63 and 64:
Figur 4.10 Jokela 7. november 2007.
Page 65 and 66:
lertid vesentlige utfordringer forb
Page 67 and 68:
5.2 Sentrale begreper I arbeidet me
Page 69 and 70:
Konsekvens Sikkerhetspolitisk krise
Page 71 and 72:
utsatte personer.» Gjennom denne h
Page 73 and 74:
enytte spaning, infiltrasjon, provo
Page 75 and 76:
ling, koordinere tiltakene samt kon
Page 77 and 78:
JDs samordningsrolle er opprettet o
Page 79:
Del III Krisehåndtering 22/7
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
210 NOU 2012: 14 Kapittel 10 Rappor
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
260 NOU 2012:14 Kapittel 11 Rapport
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277: 276 NOU 2012:14 Kapittel 11 Rapport
Page 288 and 289: 288 NOU 2012:14 2012 Rapport fra 22
Page 306 and 307: 306 NOU 2012: 14 Kapittel 13 Rappor
Page 340 and 341: 340 NOU 2012:14 2012 Rapport fra 22
Page 376 and 377:
Page 378 and 379:
Page 380 and 381:
Page 382 and 383:
Page 384 and 385:
Page 386 and 387:
Page 388 and 389:
Page 390 and 391:
Page 392 and 393:
Page 394 and 395:
Page 396 and 397:
Page 398 and 399:
Page 400 and 401:
Page 402 and 403:
Page 404 and 405:
Page 406 and 407:
Page 408 and 409:
Page 410 and 411:
Page 412 and 413:
Page 414 and 415:
Page 416 and 417:
Page 418 and 419:
Page 420 and 421:
Page 422 and 423:
Page 424 and 425:
Page 426 and 427:
Page 428 and 429:
Page 430 and 431:
Page 432 and 433:
Page 434 and 435:
Page 436 and 437:
Page 438 and 439:
Page 440 and 441:
Page 442 and 443:
Page 444 and 445:
Page 446 and 447:
Page 449 and 450:
NOU 2012: 14 449 Rapport fra 22. ju
Page 451 and 452:
en stor, godt trent og utrustet pol
Page 453 and 454:
høyblokka og regjeringskvartalet m
Page 455 and 456:
arbeidsprosesser og til å lede og
Page 457 and 458:
tid og en mindre styrke tilgjengeli
Page 459 and 460:
esponstid, responskvalitet og samsv
Page 461 and 462:
Vedlegg 1 NOU 2012: 14 461 Rapport
Page 463 and 464:
NOU 2012: 14 463 Rapport fra 22. ju
Page 465 and 466:
Vedlegg 2 Oversikten viser møter s
Page 467 and 468:
23.02.2012 Seniorrådgiver, E-tjene
Page 469 and 470:
Holgersson, Stefan og Knutsson, Joh
Page 471 and 472:
Ot.prp. nr. 7(1999 - 2000): Om lov
Page 473 and 474:
Forskrift av 6. desember 1996 nr. 1
Page 475 and 476:
Tabell 4.1 Liste over ekspertuttale
Page 477 and 478:
Tabell 5.1 Oversikt over personer s
Page 479 and 480:
Tabell 5.1 Oversikt over personer s
Page 481 and 482:
Vedlegg 6 NOU 2012: 14 481 Rapport
show all

NOU201220120014000DDDPDFS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?