NOU201220120014000DDDPDFS

314 NOU 2012:14
Kapittel 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen
Etableringen av PBS-systemet var et betydelig
løft. Roller ble tydeliggjort og forventninger klargjort.
PBS finnes i form av håndbøker og en nettbasert
versjon, som også skal inkludere de lokale
beredskapsplanene.
POD har satt få konkrete mål og tidsfrister for
beredskapsområdet. Det viktigste virkemiddel for
å styrke beredskapen har vært knyttet til fordeling
av personell, og sikring av at operativ trening
gjennomføres i samsvar med sentralt fastsatte
utdannings- og godkjenningsprogrammer. I tillegg
må alle distriktene møte krav til antall tjenestemenn
med godkjenning for ekstra skarpe oppdrag,
såkalt utrykningsenheter. 32
POD hadde besluttet å utarbeide en ny samlet
risiko- og sårbarhetsanalyse for politiet i 2011.
Målet var blant annet å identifisere styrker og
svakheter og nødvendige utviklingsområder.
Arbeidet er på grunn av 22/7 utsatt til 2012.
POD har utarbeidet et styringsverktøy, PSV
(politiets styringsverktøy), som angir de samlede
målekriteriene for politiet. Det er imidlertid ingen
spesifikke målsettinger knyttet til beredskap eller
responstid i denne måltavlen. Måltavlen angir
hele 25 dimensjoner. De aller fleste omhandler
saks- og straffesaksbehandling. 33 Det er ingen
direkte eller indirekte mål som kan knyttes til operasjonssentralene,
som på mange måter er selve
«hjertet og hjernen» i politiets daglige operasjoner.
PSV benyttes i styringsdialogen mellom POD
og distriktene om måloppnåelse.
I en analyse utarbeidet av POD het det:
«… oppsummert er det slik at etaten i analyseperioden
(2002 – 2008) ikke har hatt dataløsninger
som gir muligheter for måling og sammenligning
av data knyttet til personalressurser.
Det har heller ikke vært noen kobling mellom
mål, økonomi og personalressurser sett opp
imot de aktivitetene etaten utfører.» 34
Representanter for ledelsen i Politi-Norge er i
intervjuer med kommisjonen foreholdt denne
uttalelsen og har i det store og hele sagt at beskri-
31 PBS I. Begrepsavklaring.
32 Vi har fått opplyst at kapasiteten på Politihøgskolen er
begrenset, og at dette tidvis er vanskelig å gjennomføre.
33 Eksempler på dimensjoner er: forbrytelser, oppklaringsprosent,
saksbehandlingstid inkludert påtale, vold, familievold,
narkotika, kontrollerte førere, sykefravær, forbruk av
disponibelt budsjett. Et mål går på ro og orden og er knyttet
til brudd på politivedtektene.
34 Politidirektoratet, Driftsanalyse av politi og lensmannsetaten.
Perioden 2002–2008. Rapporten ble laget på oppdrag
gitt av Justisdepartementet 18. februar 2009.
velsen av fravær av kobling mellom mål og ressurser
dessverre er en dekkende beskrivelse av situasjonen.
35 Kommisjonen finner dette urovekkende.
Når det gjelder beredskapsområdet, der målsettingene
og forventningene er minst artikulerte,
må uttalelsene sies å være ekstra dekkende.
POD ble etablert for å sikre en sterkere faglig
ledelse og for å innføre et tydeligere skille mellom
den faglige og politiske ledelsen av etaten. Kommisjonen
har i sitt arbeid sett en rekke eksempler
der dette skillet ikke har vært så tydelig. Et spørsmål
kommisjonen sitter igjen med, er om den politiske
ledelsen i JD har engasjert seg for sterkt i
detaljer ved virksomheten, og om den faglige uavhengige
ledelsen av etaten har utviklet seg i henhold
til intensjonene.
Få konkrete mål og uklare forventninger på
beredskapsområdet
Beredskapen i politiet har ikke vært tydelig eller
høyt prioritert verken i styringsdokumentene
eller av politiets egen ledelse de senere år.
På andre områder, blant annet for straffesakskjeden,
er det etablert detaljerte målsettinger. På
beredskapsområdet har de viktigste tiltakene
vært å styrke beredskapen ved å fastsette retningslinjer,
slik som med PBS, eller å styrke de
generelle kapabilitetene.
Det framstår derfor for kommisjonen som
politiet har utviklet mål på de områdene som er
enklest å måle – ikke nødvendigvis på de områdene
der klare mål og forventninger er viktigst. Det er
stilt krav og konkrete mål knyttet til automatisk trafikkontroll,
men ikke til operasjonssentralers
beskaffenhet eller responstider. Uten mål er det
vanskelig å se om resultater oppnås, eller å sikre at
strategiske prioriteringer følges tilstrekkelig opp.
Siden det er få konkrete mål som er knyttet til den
operative beredskapen, mens det er konkrete mål
på forvaltningsoppgaver med mer, kan operativ
beredskap bli en salderingspost når prioriteringer
må gjøres mellom aktiviteter og penger skal spares.
I realiteten har det langt på vei vært opp til
lokalt initiativ å fastsette krav og mål. En illustrasjon
på dette er at helt grunnleggende krav slik
som Beredskapstroppens responstid var definert
av troppen og OPD selv, og ikke satt av departement
eller direktorat.
22/7 bar preg av dette.
35 Forklaringer fra Mæland 1. juni 2012, Killengreen 30. mai
2012, Storberget 7. juni 2012 og Sjøvold 4. juni 2012.