NOU201220120014000DDDPDFS

112 kjøp av gjenstander som kan knyttes til planlegging
og/eller gjennomføringen av terrorhandlingene.
15.4 Sosial manøvrering �
i forberedelsesfasen
Det er lite som tyder på at noen i Breiviks nærmiljø
har mistenkt at han planla og iverksatte faktiske
fysiske forberedelser til omfattende terrorhandlinger.
Breivik holdt de konkrete terrorplanene for
seg selv, men la ikke skjul på sine synspunkter.
Både familie, nære venner, perifere bekjente og
folk han mer eller mindre tilfeldig kom i kontakt
med, har fortalt om radikale og ekstreme uttalelser.
Venner har i etterkant fortalt at de ikke opplevde
noen påfallende forandring ved Breivik i
denne perioden, men at han tidvis framsto som
noe mer stille og innesluttet. I 2009 reiste Breivik
og flere av hans venner på tur til Budapest. Vennene
merket seg ikke noe spesielt ved ham på
denne turen. En av vennene var vitne til at Breivik
kjøpte inn noen medaljer i en turistbutikk som
solgte uniformer. Han har imidlertid ikke gitt
utrykk for at han reflekterte noe spesielt over
dette, men tenkte at Breivik bare kjøpte «skrot».
En dansk statsborger som ved flere anledninger
var i kontakt med Breivik i litt mer perifere
sosiale sammenhenger, har fortalt at Breivik kom
med en rekke islamfiendtlige uttalelser, hatefulle
bemerkninger om regjeringen, og at han var
svært interessert i å diskutere sprengstoff. Den
danske statsborgeren skal imidlertid ikke ha oppfattet
Breivik som farlig.
En person kommisjonene har snakket med,
hevder å ha truffet Breivik på utestedet Lorry i
Oslo, våren 2011. Han oppfattet Breivik som
uhyre rasistisk og intens, og beskrev ham som et
«kjernekraftverk» av sinne og bestemhet.
Personer som har observert Breivik på trening
i pistolklubben, har beskrevet hvordan Breivik
oppførte seg rolig på banen. Han ble imidlertid
også beskrevet som ikke å passe naturlig inn i
miljøet på skytebanen. Han virket lite interessert i
skyting, og tok aldri kontakt med andre for å diskutere
våpen og skyteteknikker. 25
Det islamfiendtlige miljøet på Internett har
som nevnt spilt en viktig rolle i Breiviks radikalisering.
En stor del av tekstene i kompendiet var hentet
fra dette miljøet og da spesielt fra den norske
24 Det er registrert noen få enkeltstående tilfeller hvor andre
har mottatt levering på vegne av gjerningsmannen.
25 Informasjon fra vitneavhør.
NOU 2012: 14 355
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 15
bloggeren Peder Nøstvold Jensen, alias Fjordman.
26 Breivik holdt en relativt moderat profil på
Internett. Ifølge hans egen forklaring var dette for
å unngå og havne i myndighetens søkelys. Av
samme grunn skal han også bevisst ha unngått å
klikke seg inn på det som i denne sammenheng
må beskrives som særdeles ytterliggående ekstremistiske
nettsider. Breivik skal imidlertid ha gjort
et skille mellom offentlig tilgjengelige nettsteder
og mer lukkede fora på Facebook, hvor han har
vært noe mer ytterliggående i sine uttalelser. Han
har ansett det markant innvandringskritiske nettstedet
document.no som relativt trygt. Han
begynte å legge inn uttalelser på dette nettstedet i
september 2009 og var svært aktiv utover i 2010.
Mot slutten av 2010 begynte det å bli mer sporadisk,
og i mars 2011 la han inn sitt siste innlegg. Alt
i alt har han hatt rundt 75 innlegg på dette nettstedet.
Breivik skal også ha holdt en relativt moderat
profil på faktiske fysiske møter arrangert i regi av
document.no. Ved ett av disse møtene var også
etterforskere fra Oslo politidistrikt, til stede for å
kartlegge miljøet. Slik etterforskerne ved Oslo
politidistrikt oppfattet det, var miljøet rundt document.no
preget av borgerkrigsretorikk, men
hadde forøvrig lavt umiddelbart voldspotensial.
Breivik oppfattet de som relativt moderat og lite
sentral innenfor miljøet.
Antirasistisk Senter bestemte i 2009 at de ville
ha islamofobi som satsingsområde og fulgte nettdebattene
nøye. Personer i tilknytning til Antirasistisk
Senters nettverk kjente til Breivik fra
debatter på Internett. De hadde en oppfatning av
ham som en av mange islamfiendtlige personer.
Representanter for Antirasistisk Senter har fortalt
kommisjonen at de i 2010 ga beskjed til PST om at
de syntes tjenesten hadde en for «skjev» trusselvurdering,
hvor de i altfor stor grad fokuserte på
islamistisk terror. De opplevde imidlertid ikke at
de ble tatt på alvor. 27
I sin årlige trusselvurdering i 2011 omtalte
PST utviklingen i islamfiendtlige grupper og
påpekte at disse gruppene hovedsakelig framsto
via sosiale medier. De påpekte imidlertid også at
eventuelt økt aktivisme blant dem kunne resultere
i økt vold, og spesielt i tilknytning til markeringer
og demonstrasjoner. 28
26 Jf. Øivind Strømmen, Det mørke nettet (Oslo: Cappelen
Damm, 2011).
27 Møte 22. juli-kommisjonen og representanter for Antirasistisk
Senter 2. november 2011.
28 PSTs trusselvurdering 2011.