NOU201220120014000DDDPDFS

Recommendations

Info

208 NOU 2012: 14 Kapittel 9 Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kommunikasjon og samarbeid Varsling, informasjon og kommunikasjon er sentralt i krisesituasjoner. I motsetning til i politiet har de fleste ambulanser installert PC-er i kjøretøyene slik at de kan motta oppdragsinformasjon elektronisk og statusrapportere tilbake til AMK-sentralen. Dette er viktig for kommunikasjon med og styring av ambulanseressursene. Utbedring av IT-systemer for AMK-sentralene og ulike aktørers tilgang til Nødnettet er av stor betydning for arbeidet med en god krisehåndtering i framtiden. Det er også viktig at nødetatene lærer seg å bruke Nødnettet og utnytte de funksjonalitetene som finnes for felles situasjonsoppdateringer i Nødnettet. Ved katastrofer er det også viktig med effektive automatiske innkallingssystemer for personell og internvarslingssystemer som er effektive og funksjonelle. I de delene av helsetjenesten der dette ikke allerede er etablert, er det kommisjonens syn at dette bør innføres snarest. Videre må nødetatene ha en felles rolleforståelse i krisesituasjoner. Kommisjonen mener derfor at et felles planverk med definisjoner av de forskjellige funksjoner og roller i redningsarbeid og på skadested bør tydeliggjøres. Planverket kan også danne utgangspunkt for felles opplæring av nødetatenes personell i skadestedsarbeid. De forskjellige etatene må i tillegg øve sammen, blant annet på situasjoner der full sikkerhet for personellet ikke kan garanteres. Kommunikasjon mellom de forskjellige nødetatene er også viktig for å kunne formidle en felles situasjonsforståelse som grunnlag for de beslutningene som tas innenfor den enkelte etat. 22/7 var det mangelfull kommunikasjon mellom helse og politi. Denne kommunikasjonssvikten førte til en unødig forsinket framrykning av helsepersonell, uten at kommisjonen vil hevde at det fikk fatale konsekvenser i den konkrete situasjonen. Aktivt forhold til planverk Innsatsen 22/7 viser at helsevesenet har et aktivt forhold til planverket sitt. De omfattende og gjennomarbeidede beredskapsplanene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå ble i stor grad fulgt. Dette bidro blant annet til en klarhet med hensyn til hva som var ledelsens / stabens oppgaver, samt en naturlig fordeling av oppgaver helsepersonell imellom. Helsevesenets egenevalueringer konkluderer med at beredskapsplanene har fungert tilfredsstillende, og i etterkant har det vært gjort bare mindre justeringer i planene. Det er et poeng at et godt planverk i seg selv ikke er nok. Man kan aldri planlegge for alle mulige hendelser. Kommisjonen vil framholde at beredskapen fungerte godt også på grunn av handlekraft, improvisasjon og samarbeidsevne og -vilje på tvers av nivåer og lokalisasjoner. Samarbeidet med frivillige hjelpere var også helt avgjørende, og beredskapsplanene bør inkludere hvordan frivilliges innsats best kan benyttes i en katastrofesituasjon. Samspill mellom det lokale og det sentrale Innenfor helse- og redningstjenesten viste 22/7 et godt og viktig samspill mellom den lokale generalistkompetansen og den sentrale spesialiserte. Lokale tilbud som Ringerike sykehus og legevakten i Oslo sentrum hadde en betydningsfull rolle, både i behandlingen og som avlastning for traumesenteret på Ullevål sykehus. En viktig forutsetning for at dette fungerte, var en korrekt og effektiv sortering av pasienter. Den gode triagen på samleplassene som fordelte pasienter mellom sykehusene og til legevakten, var derfor av stor betydning 22/7. Folks tillit til «lavterskeltilbud» som legevakten og det at så mange tok seg dit på egen hånd, var også en suksessfaktor denne dagen. Innsatsen fra de frivillige ved Utøya og opprettelsen av pårørendesenteret på Sundvolden Hotel var også lokal innsats med lokal regi som var avgjørende faktorer 22/7, og som i stor grad bidro til at helse- og redningsaksjonen ble vellykket. Alle katastrofer skjer i en kommune, og samspillet mellom det kommunale og det spesialiserte tjenesteapparatet blir viktig i håndteringen av enhver katastrofe. Norge er et langstrakt land, og organisering og samarbeidsrelasjoner må tilpasses lokale forhold. De løsningene man foreskriver på nasjonalt nivå, må kunne fungere lokalt. Noen katastrofer er så omfattende at det profesjonelle apparatet ikke kan takle dem alene. Dugnadsinnsats fra frivillige, som den vi erfarte 22/7, vil derfor være en helt nødvendig ressurs også i senere krisesituasjoner. Denne ressursen må det profesjonelle apparatet vite om, verdsette og bruke på beste måte.
NOU 2012: 14 209 Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 10 Kapittel 10 Krisehåndteringen i regjeringsapparatet, Forsvaret og PST 10.1 Introduksjon Terrorangrepet mot regjeringskvartalet 22/7 var et alvorlig anslag mot den norske statsmakten. Det ble tidlig klart at de funksjoner som utøves av statsministerens kontor og de rammede departementene, måtte videreføres i andre kontorer utenfor regjeringskvartalet. Å skaffe til veie alternative lokaler representerte i seg selv en enorm logistisk og sikkerhetsmessig utfordring. Like utfordrende fra et styringsperspektiv var at flere av departementenes kommunikasjonssystemer ble satt ut av spill, og at store mengder sakspapirer som befant seg i departementskontorene, var gått tapt eller blitt utilgjengelige. Fra første stund var det klart at den administrative og politiske ledelse sto overfor en eksepsjonell utfordring, der man på én og samme tid skulle ivareta egne ansatte, lede krisehåndteringen og videreføre sentralforvaltningens funksjoner med sikte på en snarlig gjenopprettelse av normal drift. De påfølgende massedrapene på Utøya gjorde den allerede svært vanskelige situasjonen enda mer krevende, både på grunn av massakrens omfang og fordi mange ansatte hadde kjente og kjære blant dem som befant seg på øya. Hvordan taklet myndighetene de utfordringene som terrorhandlingene stilte dem overfor? Besto det nasjonale krisehåndteringsapparatet prøven? Var man rustet til å mestre flere angrep? Før kommisjonen ser nærmere på disse spørsmålene, må vi si litt om hva som, fra et krisehåndteringsperspektiv, kjennetegnet terrorangrepene 22/7. 10.2 En nasjonal krise ulik alle andre Det finnes mange slags kriser og nesten like mange definisjoner på hva en krise er. 1 Ifølge en ledende internasjonal ekspert, professor R. Arjen Boin, utgjør krisen en alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnsstrukturer – eller mot sentrale verdier knyttet til sikkerhet, velferd, liv og helse – som krever en rask reaksjon under stor grad av usikkerhet. 2 I en nasjonal krise står man overfor en situasjon der verdier og funksjoner av kritisk betydning for samfunnet er truet, og der håndteringen overskrider kapasiteten og kompetansen til den etat eller myndighet som i utgangspunktet har ansvaret. 3 Kriser kjennetegnes ved at de kommer uventet og utvikler seg raskt og uforutsigbart. Enhver krise har sitt eget unike forløp. Felles for de fleste er likevel at det er mange aktører involvert, at aktørene opplever at viktige interesser står på spill, og at det haster med å få kontroll over situasjonen, samtidig som den regulære beslutningsprosessen ikke fungerer eller framstår som uhensiktsmessig. Krisehåndteringen kompliseres dessuten av at det er krevende å framskaffe eksakt og pålitelig informasjon, samtidig som det er stor interesse og pågang fra mange hold, ikke minst fra mediene. 4 Terrorhandlingene 22/7 utløste en villet menneskeskapt krise. 5 Slike kriser kan være av ulikt omfang og ulik alvorsgrad. Under den kalde krigen lå vekten på sikkerhetspolitiske kriser, det vil si kriser der nasjonens territorielle integritet, politiske suverenitet eller økonomiske livsgrunnlag utfordres av fremmed makt eller andre internasjo- 1 Sårbarhetsutvalget definerte krise som en uønsket hendelse med potensial til å true viktige verdier og svekke en organisasjons evne til å utføre viktige funksjoner. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) opererer med et utvidet krisebegrep som sier at en virksomhet er i krise når det oppstår en situasjon som truer eller kan true virksomhetens kjernevirksomhet og/eller troverdighet. NOU 2000: 24 – Et sårbart samfunn, 2.3.3; DSB (2001), Informasjonsberedskap og strategisk krisekommunikasjon, s. 8. 2 Sitert i Fimreite, Lægreid og Rykkja, «Organisering for samfunnssikkerhet og krisehåndtering», s. 13–14. 3 PBS I, s. 25-26; DSB (2001), Informasjonsberedskap og strategisk krisekommunikasjon, s. 7–8. 4 Fimreite, Lærgeid og Rykkja, «Organisering for samfunnssikkerhet og krisehåndtering», s. 14; PBS I, s. 25; DSB (2001), Informasjonsberedskap og strategisk krisekommunikasjon, s. 7–8.
Page 1 and 2:
NOU Norges offentlige utredninger 2
Page 3 and 4:
ISSN 0333-2306 ISBN 978-82-583-1148
Page 6:
Mona Abdinur Ismail Haji Ahmed Thom
Page 9 and 10:
9.6 Sentrale helsemyndigheters �
Page 11:
Del I Introduksjon
Page 14 and 15:
14 NOU 2012: 14 Kapittel 1 Rapport
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
38 NOU 2012:14 Kapittel 3 Rapport f
Page 40 and 41:
40 NOU 2012:14 Kapittel 3 Rapport f
Page 42 and 43:
42 NOU 2012:14 2012 Rapport fra 22.
Page 45 and 46:
4.1 Introduksjon Angrepene på regj
Page 47 and 48:
Figur 4.1 Terrorangrepet 9/11 i New
Page 49 and 50:
ister. 28 I 2006 vurderte imidlerti
Page 51 and 52:
Mens internasjonal terrorisme etter
Page 53 and 54:
I 2008 fastholdt PST at enkelte mil
Page 55 and 56:
En ny trend de siste ti årene er
Page 57 and 58:
tet til et terrorangrep. Etter at a
Page 59 and 60:
håndgranater og sprengstoff, samt
Page 61 and 62:
de fire selvmordsbomberne, som var
Page 63 and 64:
Figur 4.10 Jokela 7. november 2007.
Page 65 and 66:
lertid vesentlige utfordringer forb
Page 67 and 68:
5.2 Sentrale begreper I arbeidet me
Page 69 and 70:
Konsekvens Sikkerhetspolitisk krise
Page 71 and 72:
utsatte personer.» Gjennom denne h
Page 73 and 74:
enytte spaning, infiltrasjon, provo
Page 75 and 76:
ling, koordinere tiltakene samt kon
Page 77 and 78:
JDs samordningsrolle er opprettet o
Page 79:
Del III Krisehåndtering 22/7
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159: 158 NOU 2012: 14 Kapittel 8 Rapport
Page 210 and 211: 210 NOU 2012: 14 Kapittel 10 Rappor
Page 258 and 259:
258 NOU 2012: 14 Kapittel 10 Rappor
Page 260 and 261:
260 NOU 2012:14 Kapittel 11 Rapport
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
288 NOU 2012:14 2012 Rapport fra 22
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
340 NOU 2012:14 2012 Rapport fra 22
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356 and 357:
Page 358 and 359:
Page 360 and 361:
Page 362 and 363:
Page 364 and 365:
Page 366 and 367:
Page 368 and 369:
Page 370 and 371:
Page 372 and 373:
Page 374 and 375:
Page 376 and 377:
Page 378 and 379:
Page 380 and 381:
Page 382 and 383:
Page 384 and 385:
Page 386 and 387:
Page 388 and 389:
Page 390 and 391:
Page 392 and 393:
Page 394 and 395:
Page 396 and 397:
Page 398 and 399:
Page 400 and 401:
Page 402 and 403:
Page 404 and 405:
Page 406 and 407:
Page 408 and 409:
Page 410 and 411:
Page 412 and 413:
Page 414 and 415:
Page 416 and 417:
Page 418 and 419:
Page 420 and 421:
Page 422 and 423:
Page 424 and 425:
Page 426 and 427:
Page 428 and 429:
Page 430 and 431:
Page 432 and 433:
Page 434 and 435:
Page 436 and 437:
Page 438 and 439:
Page 440 and 441:
Page 442 and 443:
Page 444 and 445:
Page 446 and 447:
Page 449 and 450:
NOU 2012: 14 449 Rapport fra 22. ju
Page 451 and 452:
en stor, godt trent og utrustet pol
Page 453 and 454:
høyblokka og regjeringskvartalet m
Page 455 and 456:
arbeidsprosesser og til å lede og
Page 457 and 458:
tid og en mindre styrke tilgjengeli
Page 459 and 460:
esponstid, responskvalitet og samsv
Page 461 and 462:
Vedlegg 1 NOU 2012: 14 461 Rapport
Page 463 and 464:
NOU 2012: 14 463 Rapport fra 22. ju
Page 465 and 466:
Vedlegg 2 Oversikten viser møter s
Page 467 and 468:
23.02.2012 Seniorrådgiver, E-tjene
Page 469 and 470:
Holgersson, Stefan og Knutsson, Joh
Page 471 and 472:
Ot.prp. nr. 7(1999 - 2000): Om lov
Page 473 and 474:
Forskrift av 6. desember 1996 nr. 1
Page 475 and 476:
Tabell 4.1 Liste over ekspertuttale
Page 477 and 478:
Tabell 5.1 Oversikt over personer s
Page 479 and 480:
Tabell 5.1 Oversikt over personer s
Page 481 and 482:
Vedlegg 6 NOU 2012: 14 481 Rapport
show all

NOU201220120014000DDDPDFS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?