NOU201220120014000DDDPDFS

Recommendations

Info

64 NOU 2012: 14 Kapittel 4 Rapport fra 22. juli-kommisjonen effektiviserte politiet utnyttelsen av informasjon fra blant annet våpenregisteret. Ifølge undersøkelseskommisjonen som utredet skoleskytingen i Jokela, konstaterte man blant annet at gjerningsmannens marginalisering var et resultat av flere ulike faktorer; familie, oppvekst og skole. Man fant også at samfunnet og miljøer på Internett var nøkkelfaktorer i arbeidet for å forhindre marginalisering. Gjerningsmannen hadde funnet sin modell for skoleskyting på Internett. Han hadde også funnet likesinnede og diskutert med disse på Internett. 94 Etter skoleskytingen i Kauhajoki fant undersøkelseskommisjonen blant annet at gjerningsmannens bakgrunn for å utføre skoleskytinge, var resultat av en lang utvikling og en rekke ulike faktorer; han hadde hatt mentale helseproblemer i omtrent ti år, og tilstanden hans var i ferd med å forverres. Flere hendelser i gjerningsmannens liv hadde hatt en negativ effekt på hans problemer. På grunnlag av tilgjengelig informasjon, er det umulig å foreta en fullstendig vurdering av hva som var årsaken til at den unge mannens mentale problemer ble kanalisert inn mot å idealisere skolemord, og til slutt å utføre dem. Gjerningen var en kopi av tidligere skolemord. 95 Det ble satt inn en omfattende tiltakspakke på området. Tiltakspakken inkluderer forebyggende antimobbeprogram, navngitt skolepoliti, innstramming i regelverk og kontroll med håndvåpen, samt sikkerhets- og beredskapstiltak ved skoler. I tillegg er det gjort endring av taushetsbestemmelser slik at politiet kan få tilgang til bekymring fra helse- og sosialvesen og militæret ved behandling av bevilling eller inndragelse av våpentillatelse. Tiltakspakken inkluderer også aktivt og synlig politinærvær på nettet for å redusere barrierer for kontakt. Etter episodene med skoleskyting er det også satt fram forslag om lovendringer som kriminaliserer forberedelser til mord. Siden 2008 har det ikke skjedd drap i tilknytning til skoleskyting i Finland. Omfanget av trusler og tips er stort og omfatter skolenes anmeldelser samt tips via Internett. Politiets register over anmeldte forbrytelser har i de siste årene omfattet over 100 tilfeller av trusler mot skoler per år. Politiet har også utviklet arbeidsmetoder for å avdekke planer om angrep. De hevder å ha positiv 94 Det finske statsrådet nedsatte en kommisjon for å undersøke skoleskytingen i Jokela. Rapporten ble utgitt 26. februar 2009. 95 Statsråden nedsatte en kommisjon for å undersøke skolemordet i Kauhajoki. Rapporten ble utgitt 17. februar 2010. erfaring med etterretning på Internett med formål å avdekke planer om skoleskyting. Politiet har en arbeidsgruppe som ved jevne mellomrom analyserer alle anmeldelser vedrørende trusler mot skoler. I gjennomgangen er det mulig å finne svake signaler som indikerer at det er grunn til å gripe inn i utviklingsforløpet for visse ungdommer. På grunnlag av dette arbeidet holder politiet på å utarbeidet et verktøy for å vurdere trusler som også skal inneholde forslag om tiltak. Avsluttende betraktninger I dette kapittelet har vi sett at episoder som omtales som terroraksjoner, spenner fra angrep på sentrale myndighetsmål til mange typer av vold i det sivile samfunn, dels utført planmessig av store, godt forberedte styrker, dels i form av énmannsoperasjoner, med enkle midler, men med stor slagkraft, både fysisk og symbolsk. Kommisjonen observerer en mulig konvergens mellom soloterrorisme og andre former for voldsbruk utført av marginaliserte aktører med stort oppmerksomhetsbehov. I sin studie av al- Qaidas kjernetropper påpeker Hoffman at disse alltid har bestått av ubemidlet, desillusjonert og marginalisert ungdom. Her har terrorister tilsynelatende noe til felles med «skoleskyterne». Kommisjonen oppfatter at det er likhetstrekk mellom utviklingen innenfor skoleskyting og den formen for moderne terror som materialiserte seg 22/7, og for eksempel i Toulouse: en dragning mot det spektakulære blant marginalisert ungdom, muligheter for selvradikalisering på Internett, og muligheter til å anskaffe seg våpen og utstyr uten kontakt med andre. Dette innebærer antakelig også at det kan være fruktbart på se på tvers av disse kriminalitetsformene når man skal utvikle strategier for å forebygge, avdekke og beskytte seg mot og håndtere konsekvensene av angrep utført av enkeltpersoner eller små grupper det er vanskelig å oppdage, uavhengig av om de har politiske eller religiøse motiver, eller om de simpelthen er drevet av ønsket om å «bli sett». Kommisjonen har også observert tendenser til en voldsspiral, der terrorgrupper og enkeltindivider søker å overgå tidligere anslag. Vi har sett at etterretnings- og sikkerhetstjenester gjennom årene har lyktes i å avdekke og avverge en lang rekke angrep, samtidig som listen over aksjoner viser at man ikke kan forvente at alt avdekkes. Tjenestene gir i mange tilfeller generelle forvarsler om nye tendenser og trusler. Det er imid-
lertid vesentlige utfordringer forbundet med å avdekke dem og avverge når, hvor og hvordan disse truslene manifesterer seg. Hendelsene 22/7 viser med all tydelighet at den potensielle trusselen fra enslige aktører som opererer uavhengig av kjente nettverk og grupper, er høyst reell, og vanskelig å avdekke. Dette innebærer at en må være forberedt på det uforutsette, og at en umiddelbar trussel kan oppstå, ikke bare fra en eller to identifiserte trusler, men fra en rekke aktører som ikke tidligere har vært kjent. I tillegg er det viktig å ha klart for seg at terrorisme er et felt i utvikling. Terrorismen blir stadig mer transnasjonal. Planlegging kan foregå i ett land, rekruttering i et annet, og selve terrorhandlinger kan bli utført i et tredje land. Terrorgrupper lærer av hverandre, og er ofte pragmatiske på tvers av ideologiske skillelinjer. Internett har medført massiv spredning, ikke bare av ideologi og inspirasjon, men også i praktisk veiledning i ulike former for terrorvirksomhet. Det ligger også en betydelig risiko knyttet til våpentyper, og angrepsformer som ikke er berørt i beskrivelsen over. Til NOU 2012: 14 65 Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 4 tross for at terrorister i de senere år har gjort mindre bruk av ikke-konvensjonelle våpen, såkalte CBRN-midler 96 , og kyberangrep enn man tidligere fryktet, kan dette raskt endre seg. 97 Teknologiske nyvinninger, for eksempel innenfor kyber- eller droneteknologi, kan også føre til at hittil ukjente varianter av terrorangrep iverksettes. Dette tilbakeblikket på mer enn 20 år med bomber og skyting peker på en lang rekke små og store læringspunkter som retter seg mot alle kommisjonens seks sentrale arbeidsområder: Antiterror, våpen, sikring av terrormål, politiaksjonen, helse og redningsaksjonen samt nasjonal krisehåndtering. 96 CBRN er et akronym for: chemical, biological, radiological and nuclear. 97 Hegghammer 2012. Saringassangrepet på undergrunnen i Tokyo i 1995, som medførte 13 drepte, rundt 50 alvorlig skadde og nærmere tusen lettere skadde, viser at trusselen om CBRN angrep ikke er utenkelig. Kort etter terrorangrepene 11. september 2001 ble det foretatt antraksangrep i USA. Brev som inneholdt antrakssporer ble sendt til flere nyhetskontorer og to senatorer, og forårsaket sterk frykt i befolkningen. Fem mennesker ble drept og 17 skadd.
Page 1 and 2:
NOU Norges offentlige utredninger 2
Page 3 and 4:
ISSN 0333-2306 ISBN 978-82-583-1148
Page 6:
Mona Abdinur Ismail Haji Ahmed Thom
Page 9 and 10:
9.6 Sentrale helsemyndigheters �
Page 11:
Del I Introduksjon
Page 14 and 15: 14 NOU 2012: 14 Kapittel 1 Rapport
Page 38 and 39: 38 NOU 2012:14 Kapittel 3 Rapport f
Page 40 and 41: 40 NOU 2012:14 Kapittel 3 Rapport f
Page 42 and 43: 42 NOU 2012:14 2012 Rapport fra 22.
Page 45 and 46: 4.1 Introduksjon Angrepene på regj
Page 47 and 48: Figur 4.1 Terrorangrepet 9/11 i New
Page 49 and 50: ister. 28 I 2006 vurderte imidlerti
Page 51 and 52: Mens internasjonal terrorisme etter
Page 53 and 54: I 2008 fastholdt PST at enkelte mil
Page 55 and 56: En ny trend de siste ti årene er
Page 57 and 58: tet til et terrorangrep. Etter at a
Page 59 and 60: håndgranater og sprengstoff, samt
Page 61 and 62: de fire selvmordsbomberne, som var
Page 63: Figur 4.10 Jokela 7. november 2007.
Page 67 and 68: 5.2 Sentrale begreper I arbeidet me
Page 69 and 70: Konsekvens Sikkerhetspolitisk krise
Page 71 and 72: utsatte personer.» Gjennom denne h
Page 73 and 74: enytte spaning, infiltrasjon, provo
Page 75 and 76: ling, koordinere tiltakene samt kon
Page 77 and 78: JDs samordningsrolle er opprettet o
Page 79: Del III Krisehåndtering 22/7
Page 114 and 115:
114 NOU 2012: 14 Kapittel 7 Rapport
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
210 NOU 2012: 14 Kapittel 10 Rappor
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
260 NOU 2012:14 Kapittel 11 Rapport
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
288 NOU 2012:14 2012 Rapport fra 22
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
340 NOU 2012:14 2012 Rapport fra 22
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356 and 357:
Page 358 and 359:
Page 360 and 361:
Page 362 and 363:
Page 364 and 365:
Page 366 and 367:
Page 368 and 369:
Page 370 and 371:
Page 372 and 373:
Page 374 and 375:
Page 376 and 377:
Page 378 and 379:
Page 380 and 381:
Page 382 and 383:
Page 384 and 385:
Page 386 and 387:
Page 388 and 389:
Page 390 and 391:
Page 392 and 393:
Page 394 and 395:
Page 396 and 397:
Page 398 and 399:
Page 400 and 401:
Page 402 and 403:
Page 404 and 405:
Page 406 and 407:
Page 408 and 409:
Page 410 and 411:
Page 412 and 413:
Page 414 and 415:
Page 416 and 417:
Page 418 and 419:
Page 420 and 421:
Page 422 and 423:
Page 424 and 425:
Page 426 and 427:
Page 428 and 429:
Page 430 and 431:
Page 432 and 433:
Page 434 and 435:
Page 436 and 437:
Page 438 and 439:
Page 440 and 441:
Page 442 and 443:
Page 444 and 445:
Page 446 and 447:
Page 449 and 450:
NOU 2012: 14 449 Rapport fra 22. ju
Page 451 and 452:
en stor, godt trent og utrustet pol
Page 453 and 454:
høyblokka og regjeringskvartalet m
Page 455 and 456:
arbeidsprosesser og til å lede og
Page 457 and 458:
tid og en mindre styrke tilgjengeli
Page 459 and 460:
esponstid, responskvalitet og samsv
Page 461 and 462:
Vedlegg 1 NOU 2012: 14 461 Rapport
Page 463 and 464:
NOU 2012: 14 463 Rapport fra 22. ju
Page 465 and 466:
Vedlegg 2 Oversikten viser møter s
Page 467 and 468:
23.02.2012 Seniorrådgiver, E-tjene
Page 469 and 470:
Holgersson, Stefan og Knutsson, Joh
Page 471 and 472:
Ot.prp. nr. 7(1999 - 2000): Om lov
Page 473 and 474:
Forskrift av 6. desember 1996 nr. 1
Page 475 and 476:
Tabell 4.1 Liste over ekspertuttale
Page 477 and 478:
Tabell 5.1 Oversikt over personer s
Page 479 and 480:
Tabell 5.1 Oversikt over personer s
Page 481 and 482:
Vedlegg 6 NOU 2012: 14 481 Rapport
show all

NOU201220120014000DDDPDFS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?