NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
142 NOU 2012: 14<br />
Kapittel 7 Rapport fra 22. juli-kommisjonen<br />
For denne aksjonens vedkommende var sambandsbruken<br />
gjennomgående preget av svak disiplin.<br />
Selv kritiske meldinger gikk ut på sambandet<br />
med mangelfull angivelse av sender og/eller<br />
adressat og/eller manglende kvittering på at den<br />
var mottatt.<br />
Kommisjonen mener dette samlet medvirket<br />
til usikkerheten om hvor oppmøtestedet var, at de<br />
tilgjengelige ressursene ikke fant hverandre, og at<br />
koordineringen av den øyeblikkelige aksjonen var<br />
mangelfull.<br />
Den svake sambandsdisiplinen kan skyldes at<br />
de lokale tjenestemennene kjente hverandre og<br />
hverandres respektive funksjoner. Denne uformelle<br />
formen holdt ikke mål, og særlig ikke i<br />
situasjoner der tjenestemenn fra andre distrikter<br />
deltok.<br />
7.14 Kommunikasjon med innringere til<br />
operasjonssentralen<br />
Operasjonssentralens virksomhet er avgjørende for<br />
en vellykket politiaksjon. I tillegg til å lede politiinnsatsen<br />
skal den også sørge for å få mest mulig relevant<br />
og pålitelig informasjon fra vitner som melder<br />
seg per telefon. Kommunikasjonen med vitnet må<br />
derfor inkludere en utspørring av vitnet om temaer<br />
som politiet trenger å vite noe om, samt sikring av<br />
hvem som har ringt, og hvor det er ringt fra. Videre<br />
må politiet gi riktig informasjon om forhold av betydning<br />
for vitnets situasjon og hvordan vedkommende<br />
skal forholde seg. Det kreves særskilt kompetanse<br />
hos operatørene for å kunne ivareta denne funksjonen.<br />
22/7 var krevende med høyt antall anrop fra<br />
fortvilte mennesker.<br />
For denne aksjonens vedkommende har involverte<br />
operasjonssentraler i ulik grad evnet å sikre<br />
viktig informasjon fra innringerne. Så langt kommisjonen<br />
kan se, har SBPD løst denne delen av<br />
oppdraget tilfredsstillende. 157 NBPDs utførelse<br />
har derimot vesentlige mangler.<br />
Framtredende var operasjonssentralens svake<br />
vektlegging på å skaffe båter. Framtredende er<br />
også operatørenes vektlegging på å få fødselsnummer<br />
og telefonnummer til dem som ringer<br />
inn 158 , hvilket framstår som mindre adekvate opplysninger<br />
å sikre fra personer som står i overhen-<br />
157 Se lydlogger fra SBPD, 22JK, j.post 422.<br />
158 De tekniske løsningene gjorde at innringers nummer ikke<br />
ble automatisk registrert. Det er fast prosedyre å registrere<br />
navn og nummer.<br />
gende fare for å bli beskutt. Det ble også gitt misvisende<br />
informasjon til ungdommene på øya om<br />
politiets framrykning.<br />
Allerede kl. 17.28 opplyste politiet at man<br />
hadde «… mennesker på vei». Flere som ringte<br />
fra Utøya i minuttene etter, fikk samme beskjed.<br />
Kl. 17.31 fikk en melder fra øya beskjed om at politiet<br />
var der om «… få minutter». På dette tidspunktet<br />
hadde ennå ingen patruljer rykket ut fra politistasjonen.<br />
Formidlingen av uriktig informasjon<br />
om hvor langt politiet hadde kommet i framrykningen<br />
mot øya, vedvarte fram mot pågripelsen.<br />
Noen ble gitt beskjed om at politiet var på vei i<br />
helikopter, andre om at politiet snart var på plass<br />
og noen at politiet var i området. Operasjonssentralen<br />
ga heller ikke innringerne informasjon om<br />
at gjerningsmannen var utkledd som politi. 159<br />
Det følger av flere forklaringer at Breivik lokket<br />
fram ungdommer ved å spørre om de hadde<br />
sett gjerningsmannen, fortelle at det nå var trygt,<br />
for deretter å skyte dem som da kom fram. 160<br />
7.15 Kort om klarering, førstehjelp og<br />
evakuering<br />
Tjenestemennene som ankom til øya ble møtt av et<br />
svært krevende skadested som eksponerte dem for<br />
sterke inntrykk. De oppfattet raskt at det var<br />
mange drepte og skadde. Samtidig mottok de opplysninger<br />
om ytterligere gjerningsmenn og eksplosiver.<br />
Politiet sto med det overfor en masseskade i<br />
et usikret område.<br />
Behovet for redningsinnsats var prekært, men<br />
det var også nødvendig med ytterligere polisiære<br />
tiltak for å klarere øya. Politiet iverksatte klarering,<br />
livreddende førstehjelp og evakuering straks<br />
etter pågripelsen. 161 Disse tiltakene ble gjennomført<br />
parallelt. Det ble utpekt én innsatsleder på<br />
landsiden og én på Utøya.<br />
Kommunikasjonen i tiden som fulgte, etterlater<br />
et inntrykk av en uoversiktlig og uavklart situasjon<br />
hva angår både spørsmålet om antallet gjerningsmenn,<br />
mulige eksplosiver på øya og hvilke<br />
ressurser som skulle arbeide der. 162<br />
159<br />
Operasjonssentralen i SBPD ga enkelte denne informasjonen<br />
og ga råd om å holde seg i skjul til ekte politi var på stedet.<br />
160<br />
Se referat fra rettssaken i Oslo tingrett hvor gjerningsmannens<br />
opptreden ved Pumpehuset beskrives.<br />
161<br />
Forklaring fra innsatsleder og aksjonsleder.<br />
162<br />
Lydlogg NBPD, 22JK, j.post 395.