NOU201220120014000DDDPDFS

68 NOU 2012: 14
Kapittel 5 Rapport fra 22. juli-kommisjonen
res for å kunne håndtere en uønsket hendelse dersom
den først inntreffer. 5
I alt sikkerhets- og beredskapsarbeid må man
søke å kartlegge hvilken risiko og sårbarhet som
foreligger.
Begrepet risiko er sammensatt av to elementer:
ett mål for sannsynlighet og ett mål for konsekvens.
I terrorsammenheng er risiko et produkt
av sannsynligheten for et angrep og mulige konsekvenser
av et angrep. 6
Som betegnelse for sannsynlighet for et terrorangrep
brukes gjerne begrepet trussel. Trussel
omhandler både hvilken vilje (intensjon) og hvilken
evne (kapasitet) som antas å foreligge for å
gjennomføre uønskede handlinger for å oppnå
bestemte mål. 7 En trusselanalyse innebærer således
å identifisere mulige aktører som kan ha interesse
av å utføre skade, og eventuelt hvilken kapasitet
de har til å gjennomføre angrep. Trusselanalyse
avhenger følgelig av den kunnskap som foreligger
om andre menneskers vilje og evne, og vil
dermed alltid være forbundet med usikkerhet.
Hvilke konsekvenser et angrep får, avhenger
av hvilken verdi det som angripes, har, samt
evnen til å tåle påkjenninger og avvik.
Evnen til å tåle påkjenninger og avvik henger
sammen med sårbarhet. Sårbarhet er av forsvarskomiteen
og justiskomiteen beskrevet slik:
«Sårbarhet betegner en begrenset evne til å
tåle påkjenninger eller påvirkninger som kan
resultere i betydelige negative avvik fra normal
funksjon for det system som den sårbare komponent
inngår i. Graden av sårbarhet beskriver
hvor lett det er å påføre slik skade.» 8
En sårbarhetsanalyse vil således innebære en
kartlegging av de fysiske ventede konsekvensene
av ulike former for angrep, basert på kjente
angrepsmåter, og hvor lett det er å påføre slik
skade.
Hensikten med analysen er å danne et bilde av
risikoen virksomheten står overfor, slik at man
kan benytte dette som et grunnlag for planlegging
og implementering av sikringstiltak. 9
5
NOU 2006: 6 Når sikkerhet er viktigst, s. 37.
6
NOU 2006: 6 Når sikkerhet er viktigst, s. 35, med videre henvisninger,
Notat Det Norske Veritas, (DNV) til kommisjonen,
Risikobasert sikring (security) og risikoreduksjon,
8. mars 2012.
7
NOU 2006: 6 Når sikkerhet er viktigst, s. 36, med videre henvisninger,
Notat DNV til kommisjonen, Risikobasert sikring
(security) og risikoreduksjon, 8. mars 2012.
8
Innst. S. nr. 9 (2002–2003) Veien til et mindre sårbart samfunn,
kapittel 5.
Figur 5.1 Samspillet mellom trussel, sårbarhet og
verdi.
Kilde: DNV
Trussel
Risiko
Sårbarhet Verdi
Innvevet i alle trussel- og sårbarhetsanalyser
ligger en oppfatning om noes verdi. 10 Verdien er
med på å styre hvilke tiltak som settes inn for
beskyttelse. Verdier er noe vi ønsker å ta vare på
og beskytte ut fra ulike hensyn. Verdier samfunnet
ønsker å beskytte, kan være mange og ulike.
Det kan være alt fra liv og helse til fysiske objekter
og infrastruktur eller sikkerhetsgradert og
sensitiv informasjon. Det kan også være mer
abstrakte verdier som omdømme og operativ
evne. 11
Risikoen oppstår altså i et samspill mellom verdier,
trusler og sårbarheter. Reduseres ett eller
flere av komponentene, reduseres også risikoen.
Denne gjensidige påvirkning kan også beskrives
med utgangspunkt i trussel eller sårbarhet
Hvordan kartlegges samfunnets sårbarhet og risiko?
Ansvaret for samfunnets sikkerhet påhviler alle
forvaltningsnivåer, så vel sentrale som regionale
og lokale.
9 NSM har laget en veileder i risiko- og sårbarhetsanalyse,
sist revidert 5. desember 2012.
10 Notat DNV til kommisjonen, Risikobasert sikring (security)
og risikoreduksjon, 8. mars 2012.
11 DSBs nasjonale risikobilde synliggjør utfordringen i å anslå
de verdimessige konsekvenser av terror, fordi de sannsynligvis
kan spenne over tap av menneskeliv, skader, finansielle
og materielle tap, konsekvensene av sosial uro, forstyrrelser
av dagliglivet og svekket nasjonal styringsevne.