NOU201220120014000DDDPDFS

22 NOU 2012: 14
Kapittel 2 Rapport fra 22. juli-kommisjonen
pistolen, fargen på kjøretøyet og bokstavkjennetegnet
i registreringsnummeret.
Senere viste det seg at den første riksalarmen
faktisk ikke ble mottatt eller registrert av noen av
de relevante politidistriktene denne dagen.
Varsling gjennom media
Nyheten om eksplosjonen nådde raskt ut til
befolkningen. Allerede kl. 15.27 avbrøt radiokanalen
P4 sitt program «Midt i trafikken» med en
hastemelding om en kraftig eksplosjon i Oslo sentrum.
NTB fulgte opp med en tilsvarende melding
kl. 15.29. NRKs nettsted omtalte nyheten kl. 15.30,
og fire minutter senere begynte VG Nett som første
nettavis å rapportere om hendelsen. Samtidig
begynte nyheten om eksplosjonen å spre seg via
mobilsamtaler, SMS og sosiale medier som Twitter
og facebook.
På NRK Radioen rapporterte programmet
«Her og nå» om hendelsen kl. 15.42. Også de store
TV-kanalene kastet raskt om på sine sendeskjemaer.
Klokken 15.48 avbrøt TV2 sin overføring av
Tour de France til fordel for et nyhetsinnslag om
eksplosjonen. Tolv minutter senere startet NRK1
en ekstrasending som, i kombinasjon med NRK2
og NRK3, skulle pågå kontinuerlig i 36 timer. 7
NTB hadde da nettopp – kl. 15.58 – sendt ut hastemelding
om at statsministeren var i sikkerhet.
Det finnes ingen indikasjoner på at politiet i de
første timene etter terrorangrepet i Oslo på noe
tidspunkt vurderte å benytte mediene til å varsle
befolkningen eller egne ansatte om den antatte
gjerningsmannens signalement og kjøretøy. Først
kl. 18.26 sendte Oslo politidistrikt ut et generelt varsel
på eget samband om at uniformert politi som
ikke kunne legitimere seg, og som ikke stoppet på
anrop, skulle stanses, om nødvendig med makt.
Meldingen kom altfor sent til å kunne hindre
gjerningsmannen i å ta seg ut av Oslo og fram til
sitt neste terrormål.
Usikkerhet og utrygghet
I de første timene etter eksplosjonen rådde det
stor usikkerhet om hva som hadde skjedd og
hvem som kunne tenkes å stå bak. Det ble relativt
raskt avklart at det dreide seg om en bombe, og at
det med overveiende sannsynlighet var snakk om
en terrorhandling og ikke et angrep fra en frem-
7 En rapport om NRKs nyhetsdekning av udåden 22. juli og
det som fulgte, 22JK, j.post 319; Referat fra møte i Kringkastingsrådet,
1. september 2011.
med makt. Men hvem sto bak, og hva kunne motivet
være?
I de første offisielle uttalelsene fra politiet og
representanter for myndighetene unngikk man å
spekulere over mulige motiver og gjerningsmenn.
Oppmerksomheten lå på å begrense skadevirkningene.
«Alt settes inn på å hjelpe de som er
skadd og rammet,» sa statsminister Jens Stoltenberg
i det første radiointervjuet med NRK «Alltid
Nyheter» drøye to timer etter eksplosjonen. Etter
råd fra politiet ville han ikke si hvor han selv oppholdt
seg, men bekreftet at han var uskadd, og at
det ikke forelå opplysninger om at noen av statsrådene
var direkte rammet. Han opplyste videre at
Regjeringens kriseråd var innkalt til møte, og at
en rekke statsråder, inkludert medlemmene av
Regjeringens sikkerhetsutvalg, var i ferd med å
samles i Oslo. 8
Selv om man utad var påpasselig med ikke å
spekulere over hva som hadde hendt, var det en
utbredt antakelse, både i regjeringsapparatet og
innenfor etater med ansvar for terrorberedskapen
i Norge, at det mest sannsynlig dreide seg om et
terrorangrep. De fleste var nok også tilbøyelige til
å tro at angrepet var utført av en ytterliggående
islamistisk gruppe, og at motivet hadde sammenheng
med Norges rolle i de pågående konfliktene
i Midtøsten, Afghanistan eller Libya. Både i PST,
Etterretningstjenesten og Forsvarets ledelse ble
denne forståelsen lagt til grunn, selv om man var
åpne for andre muligheter. Også blant de embetsmenn
og politikere som etter hvert deltok i den
nasjonale krisehåndteringen, var det mange som
antok at hendelsen hadde tilknytning til et norsk
eller internasjonalt islamistisk terrornettverk.
Også i befolkningen generelt var det mange
som intuitivt tenkte i slike baner. Samtidig som
politiet oppfordret byens innbyggere til å holde
seg borte fra sentrum og benytte mobilen minst
mulig, fant det ifølge Antirasistisk Senter sted et
oppsving av hatefulle ytringer mot muslimer og
innvandrere på nett. Mange muslimske og fargede
innvandrere og norske muslimer opplevde
stemningen i Oslos gater og på offentlige transportmidler
i og rundt hovedstaden som mistroisk,
fiendtlig eller endog truende. Noen ble utsatt for
verbal trakassering, og det skal ha forekommet
enkelte begrensede voldsepisoder. 9
8
Stoltenberg til NRK, cirka kl. 17.30, fredag 22. juli 2011.
9
Ingen av de rapporterte voldsepisodene ble politianmeldt.
Anne Gerd Grimsby Haarr og Kari Helene Partapuoli, «Om
trakassering av muslimer og innvandrere etter eksplosjonen
i Regjeringskvartalet 22/7», notat, 1. mars 2012, utarbeidet
av Antirasistisk Senter, Oslo, for 22. juli-kommisjonen.