NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
svarsbygg, med FAD i sekretariatsfunksjon. NSM<br />
kom først med etter eget initiativ. Gruppen foretok<br />
befaringer og sikkerhetsvurderte mulige midlertidige<br />
lokaler for departementene. Vurderingene<br />
ble, ifølge NSM, «gjennomført på begrenset<br />
grunnlag som følge av blant annet manglende tid<br />
og ufullstendig metode». PSTs trusselvurdering,<br />
som anbefalte en rekke konkrete sikkerhetstiltak<br />
med sikte på å trygge statsrådene, de ansatte og<br />
skjermingsverdig informasjon, ble lagt til grunn<br />
for arbeidet. 94<br />
Parallelt med dette arbeidet pågikk det andre<br />
befaringsprosesser i departementene som NSM i<br />
liten grad var involvert i. Her vurderte man for<br />
eksempel egnetheten av mulige lokaler ut fra kriterier<br />
som at «lokalene måtte være innen 20<br />
minutters gange fra sentrum/regjeringskvartalet».<br />
Både NSM og PST uttrykte bekymring for at<br />
hensynet til sikkerheten i og rundt de nye lokalitetene<br />
ikke ble tillagt stor nok vekt i relokaliseringsprosessen.<br />
I sum opplevde NSM at etatens rådgivning<br />
knyttet til skjerming mot avlytting og veiledning i<br />
henhold til objektssikkerhetsforskriften fikk<br />
begrenset gjennomslag. Det samme gjentok seg<br />
med hensyn til de råd NSM, politiet, PST, Statsbygg<br />
og DSS ga til FAD om sårbarhetsreduserende<br />
krav og grunnsikring av de midlertidige<br />
lokalene med tanke på beskyttelse mot terrorisme,<br />
etterretning og angrep på myndighetspersoner. 95<br />
Ifølge NSM finnes det eksempler på at lokaler<br />
som rådgivningsgruppen eksplisitt frarådet innflytting<br />
i, likevel ble foretrukket av det aktuelle<br />
departementet. Som NSM selv konstaterer: «Hensynet<br />
til effektivitet har da veid tyngre enn hensynet<br />
til sikkerhet.» 96<br />
Kommisjonen finner dette foruroligende med<br />
tanke på den framtidige sikkerheten rundt regjeringsapparatet.<br />
Samtidig er det oppløftende at<br />
FAD i ettertid har nedsatt en egen rådgivningsgruppe<br />
for sikkerhet der NSM inngår sammen<br />
med ekspertise fra Forsvarsbygg, PST, Oslo politidistrikt,<br />
DSS og Statsbygg. Gruppen har vurdert<br />
hvilke sikkerhetsmessige tiltak som er nødvendige<br />
i aktuelle midlertidige lokaler, og har kom-<br />
94 PST, «Trusselvurdering: Midlertidige lokaler for departementene<br />
per 26. juli 2011», 26. juli 2011, ref.nr.: 201000329-<br />
61, gradert j.post 007.<br />
95 NSM til 22JK, 27. januar 2012, ref.: K2011/01468-024 m/<br />
vedlegg A «Oversikt over innmeldte sikkerhetstruende<br />
hendelser fra departementene 2005-2011», gradert j.post<br />
073.<br />
96 NSM til 22JK, 27. januar 2012, ref.: K2011/01468-024 m/<br />
vedlegg A «Oversikt over innmeldte sikkerhetstruende<br />
hendelser fra departementene 2005–2011», gradert j.post<br />
073.<br />
NOU 2012: 14 229<br />
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 10<br />
met med anbefalinger til tiltak. De samlede kostnader<br />
til sikring av erstatningslokalene er beregnet<br />
til om lag 250 millioner kroner. 97<br />
10.5 Informasjonstilfang og<br />
situasjonsforståelse<br />
Informasjon er en kritisk faktor i krisehåndtering.<br />
I et moderne informasjonssamfunn er enhver stor<br />
krise også en potensiell informasjonskrise. Normale<br />
informasjonsstrømmer og informasjonsbehandlingsrutiner<br />
vil ofte bryte sammen. Samtidig<br />
er tilfanget av relevant og verifisert informasjon<br />
kritisk for situasjonsforståelsen, som igjen er med<br />
på å definere handlingsrommet. Uten sikre og<br />
oppdaterte opplysninger er det vanskelig å iverksette<br />
riktige mottiltak og kommunisere med<br />
befolkningen på en måte som inngir tillit. For<br />
aktørene i krisehåndteringsapparatet vil informasjonstilfanget<br />
og situasjonsforståelsen kort sagt<br />
være avgjørende for muligheten til å gjøre en god<br />
jobb.<br />
22/7 var intet unntak i så måte.<br />
I de første timene etter eksplosjonen i regjeringskvartalet<br />
var situasjonen svært uoversiktlig,<br />
og det var få verifiserte opplysninger tilgjengelig.<br />
I hvilken grad greide de sentrale aktørene å skaffe<br />
seg en adekvat forståelse av situasjonen? Hva<br />
kunne eller burde eventuelt ha vært gjort for å<br />
framskaffe et bedre informasjonsgrunnlag og et<br />
mer velfundert trusselbilde?<br />
Vi skal belyse problemstillingen ved å se på<br />
hvilket informasjonsbehov som gjorde seg gjeldende<br />
i henholdsvis Forsvaret og det sentrale krisehåndteringsapparatet<br />
for å kunne danne seg en<br />
best mulig forståelse av trusselsituasjonen etter<br />
terrorangrepet i Oslo, og hvilken hjelp aktørene<br />
fikk av E-tjenesten, PST og politiet i denne forbindelse.<br />
Vi begynner med Forsvaret, hvor utfordringene<br />
i den aktuelle situasjonen var minst.<br />
Forsvarets informasjonstilfang og situasjonsforståelse<br />
Ved et terrorangrep på norsk jord må Forsvaret<br />
raskest mulig avklare hvorvidt man står overfor<br />
en sikkerhetspolitisk krise eller en situasjon der<br />
ansvaret for å håndtere trusselen primært vil falle<br />
på politiet. I det første tilfellet må Forsvaret forberede<br />
seg på å spille en lederrolle, med mulighet<br />
for bistand fra sivile myndigheter og etater. I det<br />
andre tilfellet må Forsvaret, i tillegg til å beskytte<br />
egne installasjoner og kapasiteter, raskest mulig<br />
97 JD, Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet, s. 38.