NOU201220120014000DDDPDFS

196 NOU 2012: 14
Kapittel 9 Rapport fra 22. juli-kommisjonen
Pårørendesenter
Pårørendesentrene som ble opprettet ved sykehusene
og på Sundvolden Hotel hadde en svært viktig
funksjon og ble benyttet av mange.
Kommisjonens spørreundersøkelse til de
berørte viser at de pårørendes vurdering av sentrene
er at de i stor grad fikk den praktiske hjelpen
de trengte, og at de fikk nødvendig informasjon,
ble skjermet godt, fikk nødvendig omsorg
fra profesjonelle hjelpere og fikk sine behov ivaretatt.
De pårørende mener registreringen på sentrene
i noen grad var godt organisert.
Kommisjonen mener det var en klok beslutning
å dele opp pårørendesentrene ved OUS, slik
at etterlatte ble henvist til Rikshospitalet, mens
skadde og deres pårørende ble tatt hånd om av
pårørendesenteret på Ullevål. Det viste seg også
gunstig å etablere et fast psykososialt støtteteam
rundt hver enkelt pasient og dennes pårørende.
Dette sikret kontinuitet for de berørte og avlastet
helsepersonellet som skulle utføre somatisk
behandling.
Informasjon til etterlatte var en utfordring ved
pårørendesenteret for de etterlatte på Rikshospitalet.
Her ligger det etter kommisjonens oppfatning
et forbedringspotensial. Det er behov for å vurdere
samarbeidet mellom helsetjenesten og politiet,
og rutinene for håndteringen av og informasjon
til pårørende og etterlatte.
De frivillige hjelperne har gjennom kommisjonens
spørreundersøkelse til de berørte rapportert
om en meget bra innsats av helsevesenet i Hole
kommune, men også at det til tider var kaotisk på
Sundvolden, blant annet i forbindelse med registreringen.
Likevel er det kommisjonens vurdering at
Hole kommune og Sundvolden Hotel, med støtte
fra regionen, under omstendighetene klarte å
håndtere det umiddelbare kaoset som oppsto
etter hendelsen, og å ivareta de rammedes grunnleggende
behov. Til tross for en svært vanskelig
og uoversiktlig situasjon fungerte den psykososiale
innsatsen på hotellet bra. Man fokuserte på å
ivareta grunnleggende behov, og det ble gitt psykologisk
førstehjelp med praktisk bistand og tilbud
om støttende samtaler og videre oppfølgning
for dem som trengte det. Viktige faktorer var
handlekraft og initiativ fra kommunelegene og
kommunehelsetjenesten, lokalkunnskap, hotellets
ressurser og lokaliteter, fleksibilitet, tilpasningsevne
og frivilliges innsats. Dugnadsånden hos alt
innsatspersonellet, de frivillige så vel som de profesjonelle,
var avgjørende for utfallet.
Kommisjonens spørreundersøkelse til de
berørte viser at mange av de overlevende fra
Utøya i stor grad opplevde at de fikk den praktiske
hjelpen de trengte, på Sundvolden Hotel. De fikk
ivaretatt sine behov og fikk nødvendig omsorg av
profesjonelle hjelpere. De opplevde i noen/stor
grad at registreringen var godt organisert, at de
fikk nødvendig informasjon og ble skjermet godt.
Kommisjonen vil understreke viktigheten av at
landets kommuner og politidistrikter prioriterer å
gi ansatte opplæring i pårørendehåndtering og
drift av pårørendesenter i krisesituasjoner. Dette
bør også inngå som et element i felles øvelser.
Oppfølging i hjemkommunen
Det er lagt ned mye ressurser og innsats fra kommuner
for å få til en god psykososial støtte til og
oppfølgning av de rammede, og mange berørte
har mottatt tilpasset støtte fra kommunene.
Gjennom kommisjonens spørreundersøkelse til
de berørte har imidlertid mange av de pårørende
og overlevende fra Utøya rapportert om varierende
oppfølgning i kommunene i etterkant av hendelsene,
særlig med hensyn til psykologisk oppfølgning,
lokal kriseberedskap, kontaktpersoner, kriseteam
og disses kompetanse. Noen har også uttalt at
søsken til overlevende har falt utenfor og ikke blitt
tilbudt hjelp, og flere har understreket viktigheten
av langsiktig oppfølgning av hele familien.
Flere av de etterlatte fra Utøya har rapportert
om varierende oppfølgning i kommunene. En del
har også framhevet at enkelte grupper av etterlatte,
som søsken, steforeldre og besteforeldre,
ikke ble omfattet av oppfølgningen.
De ansatte i regjeringskvartalet har stilt spørsmål
og uttrykt usikkerhet med hensyn til om de
som trenger det, har fått og får tilstrekkelig psykisk
oppfølgning i etterkant av terrorangrepene.
Mange av de ansatte har påpekt at det er lokale forskjeller
mellom kommunenes psykososiale oppfølgning,
samt at kriseberedskapen på psykiske
skader generelt oppleves mangelfull. Skadde/fornærmede
fra regjeringskvartalet har rapportert
om noe utilstrekkelig psykososial oppfølgning i
etterkant, blant annet fra kriseteamene, samt at det
er lokale kommunale forskjeller på den psykososiale
oppfølgningen. Også de etterlatte fra regjeringskvartalet
har meldt om varierende oppfølgning
fra kommunene, kriseteam og fastlege. Dette
kan i noen grad skyldes at kommunene har fått
dårligere oversikt over de rammede fra regjeringskvartalet.
Kommunene fikk tilsendt en liste over
rammede fra Utøya, basert på de listene politiet
etablerte over deltakere på AUFs sommerleir. Lis-