NOU201220120014000DDDPDFS

52 NOU 2012: 14
Kapittel 4 Rapport fra 22. juli-kommisjonen
tilskrives enkeltpersoner. Miljøet som sådant ble
beskrevet som uorganisert og med redusert medlemstall.
Som i flere andre land, ser man i 2000-årene en
endring i norsk høyreradikalisme og høyreekstremisme,
bort fra nynazisme, og over mot det journalist
Øyvind Strømmen kaller «en våknende kontrajihadisme».
46 Islamhatet vokser på nettet, den
såkalte Eurabia-litteraturen 47 øker, og organisasjoner
som Forum mot islamisering (FOMI) og
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) etableres.
Internett og bloggsfæren har medvirket til at
disse deltar i en internasjonal meningsutveksling.
I 2007 påpekte PST for første gang at islamistiske
terrorhandlinger kan medvirke til å styrke
rekrutteringen til og samholdet i de nasjonale
ekstremistmiljøene. I den graderte versjonen av
trusselvurderingen for dette året kan en lese følgende:
«… som en reaksjon på de muslimske protestene
under karikaturstriden i Norge ble det
registrert over 20 hendelser med politisk/
rasistisk motiv, utført av enkeltpersoner med
en høyreekstrem overbevisning. Høyreorienterte
ekstreme grupper i Europa har utført en
rekke aksjoner mot muslimske mål i løpet av
de siste to årene. Aksjonene bærer preg av å
være reaksjoner på det disse gruppene oppfatter
som en muslimsk trussel. Fremtidige islamistiske
terrorhandlinger i Europa vil dermed
kunne bidra til at muslimske miljøer i økende
grad vil bli mål for voldelige høyreorienterte
grupperinger.»
I den samme trusselvurderingen påpekte imidlertid
PST også at:
«Mangel på initiativtakere og sterke ledere har
redusert betydningen av det høyreekstreme
miljøet i Norge … Ingen personer eller grupper
i det ekstreme høyreorienterte miljøet i
Norge har kapasitet til å utgjøre noen vesentlig
trussel mot det norske samfunnet.»
Sett i etterkant kan det se ut til at PST har bygget
disse trusselvurderingene på en antakelse om at
organisering er en forutsetning for å benytte kapa-
46 Journalist Øyvind Strømmen: «Utviklingstrekk i norsk
høgreekstremisme», ekspertuttalelse til kommisjonen og
Det mørket nettet (2011).
47 «Eurabia»: nyord basert på sammenstilling av ordene
Europa og Arabia, ofte knyttet til forestillinger om at arabere
eller muslimer øker sin innflytelse, eller er i ferd med
å ta over Europa (Store Norske leksikon).
sitet til å utøve omfattende terrorhandlinger. Det
har trolig vært en generell antakelse i politikretser
i Europa at høyreekstreme ikke har kapasitet eller
vil benytte til å utøve alvorlige terrorhandlinger. 48
I sin ekspertuttalelse til kommisjonen påpeker
forskeren Jan Oskar Engene at dette kan henge
sammen med at vold utført av ytre høyre klassifiseres
som ekstremisme og enkeltstående rasistiske
handlinger snarere enn terrorisme. Dette
gjøres også hos PST, der kontraterror og kontraekstremisme
er delt inn i ulike seksjoner. Årsaken
til at høyreekstrem vold ikke har vært klassifisert
som terror, kan også delvis være med at høyreekstrem
vold for en stor grad har vært rettet mot
minoritetsgrupper, snarere enn mot statsapparatet,
eller mot offentligheten som sådan. 49 Engene
påpeker at det sannsynligvis har vært en antakelse
at voldsaktivitet fra ytre høyre ikke retter
seg mot offentligheten i den hensikt å ramme så
mange som mulig, og at det dermed har vært
mest formålstjenlig å behandle den på en annen
måte enn fenomenet terrorisme. 50
Det er ikke bare når det gjelder ekstreme islamister
at myndighetene etter hvert begynte å bli
oppmerksomme på økt fare for at personer på
egen hånd kan iverksette voldelige aksjoner. I sin
årlige analyse av trender innenfor høyreekstrem
terrorisme påpekte Europol at det i 2007 ble foretatt
en rekke arrestasjoner i Storbritannia av
enkeltpersoner som alene planla terrorangrep og
holdt de konkrete planene for seg selv, men som
samtidig identifiserte seg tett med en ekstremistisk
gruppe. 51
48 Engene henviser til Europols rapport for 2010, der det opplyses
at man i Storbritannia har funnet høyreekstreme i
besittelse av giften ricin, så vel som eksplosiver, uten at
Europol antar at dette ville benyttes til massedrap, slik antakelsen
ofte er når en står overfor ekstreme islamisters
terrorplaner. Engene 2012.
49 Under den kalde krigen var nasjonal ekstremisme, og da
spesielt venstreekstremisme, i større grad rettet mot statsapparatet
og den bestående orden.
50 Det kan også ha sammenheng med måten volden fra høyreekstreme
er utført på. Det finnes eksempler på at høyreekstreme
grupperinger i Europa har drept et betydelig
antall mennesker og bedrevet omfattende skadevirksomhet,
uten at dette har blitt definert som terrorisme, Engene
2012. Enkelte høyreekstreme grupper har for eksempel
tatt i bruk en operasjonsmodus hvor de har foretatt en langvarig
serie av enkeltdrap, heller enn store anslag med massedrap.
I november 2011 ble en nynazistisk gruppe avslørt i
Tyskland etter et mislykket bankran. Gruppen er mistenkt
for å ha stått bak en serie på ni drap på personer med innvandrerbakgrunn
og en politikvinne. Gruppen knyttes også
til et sprengingsattentat, ett bombeangrep og minst 14
bankran (Spiegel 2001 i Engene).
51 Europol (2009): TE_SAT 2008: EU Terrorism Situation &
Trend Report. Tilgjengelig fra https:www.europol.europa.eu/sites/default/files/publications/
tesat2008.pdf (lesedato: 21. mai 2012).