NOU201220120014000DDDPDFS

Recommendations

Info

390 NOU 2012: 14 Kapittel 16 Rapport fra 22. juli-kommisjonen gende i terrorsammenheng, lovlig kan registreres. Mistenkelig oppbygging av kapasitet kan indikere terrorisme, men det kan også være tegn på annen kriminalitet. Våre undersøkelser tilsier at heller ikke det åpne politi har stor nok oppmerksomhet rettet mot mistenkelige anskaffelser av lovlige våpen, og som omtalt i et eget kapittel er våpenkontrollen i Norge svak. Derfor mener kommisjonen at PST og det øvrige politi må samarbeide systematisk for å gjøre et løft på dette området. 16.6 Om åpne kilder og overvåking av Internett I kommisjonens diskusjoner med ekspertise både innenfor og utenfor ulike lands sikkerhetstjenester peker Internett seg ut som det som får størst oppmerksomhet når tjenestene skal finne tiltak mot utfordringene med terrorisme generelt, og soloterrorisme spesielt. Det er pekt på at sistnevnte ofte vil ha hatt kontakt med ekstreme grupper tidligere som de har trukket seg ut av, at de er eller har vært aktive på Internett, samt at de er radikalisert og har fått kunnskap om våpen og metoder på Internett. E-tjenesten har i mange år hatt en egen enhet for såkalt open source intelligence, og er en sofistikert bruker av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Oslo politidistrikt har fulgt ekstremistiske grupper på nett fra 2004, og har oppnådd gode resultater med hensyn til å avverge vold og uro i forbindelse med demonstrasjoner. 104 PST har vært på etterskudd i denne utviklingen. Først i 2010 etablerte tjenesten en egen enhet for informasjonsinnhenting digital. Kommisjonen mener at PST, også før de fikk øremerkede midler, burde ha prioritert innhenting av informasjon fra åpne kilder høyere enn de har gjort. Det er behov for et betydelig løft for å framstå som relevant i lys av samfunnsutviklingen på dette feltet. Internett representerer en enorm kilde til kontakt og informasjon om nesten alle former for aktivitet i samfunnet. Antakelig vil utviklingen i IKTbasert samhandling fortsette å revolusjonere måten vi lever på, i mange år framover. Dette representerer både en trussel og en mulighet for sikkerhetstjenestene og for det åpne politi. Mulighetene spenner blant annet over: 104 Jf. samtale med etterretningspunktet i org.krim, OPD, 14. mars 2012. – å motta tips fra publikum, på e-post eller sosiale medier 105 – å sjekke ut tips, både ved enkle søk i søkemoto- rer og gjennom mer avanserte undersøkelser – å følge med på om noen ytrer seg truende i diskusjoner i fora med ekstreme meninger – å «patruljere nettet» ved å delta i eget navn i diskusjoner og derigjennom etablere kontakter som kan mobiliseres i tjenestens arbeid – å infiltrere diskusjoner på nettet ved bruk av fiktiv identitet – å overvåke e-postutveksling og sosiale medier – å elektronisk trenge inn i noens PC for å «ran- sake» harddisken og «avlytte» kommunikasjon – å overvåke all elektronisk kommunikasjon i samfunnet, ved bruk av store søkemotorer og nøkkelord De første tiltakene på listen er noe man kan følge opp gjennom en åpen tilstedeværelse og innhenting av informasjon fra Internett. De siste fire tiltakene på listen aktualiserer en rekke krevende problemstillinger knyttet til demokratisk ordskifte og privatlivets fred. Slike tiltak utgjør former for inngrep som krever hjemmel i lov, i tillegg til at de skal være proporsjonale og nødvendige. Særlig overvåking av kommunikasjon på nettet via søkemotorer og nøkkelord kan potensielt ha store demokratiske omkostninger, fordi det i prinsippet fører til at alle personer og virksomheter kan få all sin kommunikasjon på nettet kontrollert. 106 Kommisjonen mener det er viktig at PST får tilgang til effektive metoder også innenfor IKTbasert informasjonsinnhenting, knyttet til de konkrete sakene hvor det foreligger et reelt behov for å undersøke om noen er i ferd med å planlegge et terrorangrep. Det vil være situasjoner der det er legitimt å ta i bruk inngripende tiltak for å beskytte det som terrorister ønsker å ramme – demokratiet som styreform og verdier som individets frihet og grunnleggende menneskerettigheter. Både metodekontrollutvalgets innstilling og henvendelser fra PST og Kripos om klare regler ligger i Justis- og beredskapsdepartementet i påvente av behandling. 107 Kommisjonen har ikke kunnet foreta noen dyp gjennomgang av temaet, men i lys av 22/7 gjør vi imidlertid følgende refleksjoner om etterretning og IKT: 105 PST er til stede på alle store plattformer for sosiale medier. 106 Se Notat 5/12 til 22. juli-kommisjonen fra Joakim Hammerlin.
– PST bør ha kapasitet og kompetanse til å bruke digitale verktøy til å avdekke informasjon om de personer man har grunn til å undersøke om forbereder terror. – PST bør ikke la bekymringen for å bli beskyldt for politisk overvåking stå i veien for å følge med på ekstremistiske nettsider, og gjøre registreringer om noen framsetter trusler eller andre ytringer som gir grunnlag til mistanke. – Det bør være betydelig parallellitet mellom reglene for overvåking av det fysiske og det elektroniske rom. De samme hensyn gjør seg gjeldende, både for og mot elektronisk inntrengning i en persons PC, som for politiets mulighet til å foreta kommunikasjonskontroll eller hemmelig ransaking av private hjem. Tilsvarende bør gjelde muligheten for å infiltrere ved å utgi seg for å være en annen enn den man er. – Vi er ikke overbevist om at verdien av å overvåke generell trafikk på nettet ved bruk av søkeord oppveier den demokratiske omkostningen ved slik overvåking av den alminnelige meningsutveksling. 16.7 Om straffebestemmelser Kommisjonen anser det som en forutsetning for vellykket antiterrorarbeid at det er mulig å pågripe og straffe dem som blir avslørt i faktisk å forberede terror. Muligheten til å pågripe en person kan være nødvendig for å avverge et angrep. Like viktig er det å ikke risikere å straffe uskyldige. 108 PST mener at dagens lovgivning ikke er tilstrekkelig for å hindre angrep fra soloterrorister. Tjenesten har derfor, etter 22/7, lagt fram forslag 107 Se Metodekontrollutvalget NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll kapittel 23 hvor dataavlesing foreslås gjennomført som en metode for kommunikasjonsavlytting og hemmelig ransaking. Kripos har interne retningslinjer fra 2001 om innhenting av informasjon om personer som oppsøker barn på nett i den hensikt å møte dem for å forgripe seg, såkalte groomingsaker. En juridisk avklaring og nye retningslinjer har vært etterspurt lenge. PST har også kun interne reglermed hensyn til muligheten til å infiltrere på nett. PST har i Forslag til lovendring vedrørende terrorlovgivningen og PSTs metodebruk, brev til JD fra PST av 1. november 2011, bedt om utsatt underretning for sikringspålegg, gradert j.post 034. 108 Hvilke handlinger som er gjort straffbare har ikke bare betydning for når politiet kan gå inn og pågripe og straffe en person, men vil også kunne være avgjørende for om og når PST har anledning til å åpne en forebyggende sak og ta i bruk skjulte etterforskningsmetoder, se metodekontrollutvalget NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll kapittel 13, s. 152 flg. NOU 2012: 14 391 Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 16 til JD om nye straffebestemmelser, blant annet ett som rammer alle mulige forberedelseshandlinger med et forsettkrav der påtalemyndigheten ikke behøver å bevise utover enhver rimelig tvil at det foreligger et terrorforsett, kun at omstendighetene rundt gir skjellig grunn til mistanke om terrorformål med handlingen. 109 Straffeloven § 147 a sier at en rekke ellers straffbare handlinger er å anse som «terrorhandling», dersom de er utført med et bestemt forsett, som kort fortalt innebærer å forstyrre en funksjon av grunnleggende betydning for samfunnet, skape alvorlig frykt i befolkningen eller tvinge offentlige myndigheter til å tåle, gjøre eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet. Straffebudene som kan bli vurdert som terrorhandlinger er mange, inkludert sabotasje, flykapringer og handlinger som kan utsette mange mennesker for alvorlig skade eller død. Medvirkning til og forsøk på terrorhandlinger er også straffbart. 110 For terrorhandlinger er også forberedelseshandlingen, «å inngå forbund», gjort straffbar. Dette vil si å planlegge terror eller inngå en avtale om å utføre en terrorhandling sammen med andre. Denne typen forberedelseshandlinger vil ikke kunne ramme en terrorist som handler alene. Dersom Breiviks planer og forsett hadde blitt avslørt, ville han derfor ikke kunne blitt dømt for terrorisme, men han kunne antakelig dømmes etter straffeloven § 161, som rammer dem som i hensikt å begå en forbrytelse anskaffer, framstiller eller oppbevarer skytevåpen, våpendeler, ammunisjon eller sprengstoff, eller særlig utstyr til å tilvirke slike. 111 Befatning med andre farlige stoffer, som radioaktive, kjemiske eller biologiske våpen, omfattes av straffeloven § 152a og § 153a. 109 Se brev til JD fra PST av 1. november 2011, gradert j.post 034. PST har i sitt forslag i stor grad basert seg på den lovgivningen som i dag finnes i Storbritannia. I Storbritannia er blant annet terrortrening og besittelse av gjenstander eller informasjon til terrorformål, straffbart. Kommisjonen har ikke tatt stilling til alle forslagene som er fremmet av PST. 110 Medvirkning er straffbart etter lov av 22. mai 1902 nr 10, Lov om borgerlig straffelov (straffeloven) § 147a, fordi medvirkning er straffbart i alle de straffebestemmelsene straffeloven§ 147a viser til. Etter straffeloven § 147 b straffes terrorfinansiering og etter § 147 c straffes oppfordring, rekruttering og opplæring til terror, som regnes som særskilte medvirkningshandlinger. � Forsøk er også straffbart, jf. straffeloven § 49. Grensen mot fullbyrdet forbrytelse er klar. Det er når gjerningsinnholdet i straffebudet er oppfylt. Forsøket avgrenses normalt nedad mot den straffriende forberedelseshandling eller om man trekker seg tilbake fra ufullstendige forsøk, jf. strl. § 50.
Page 1 and 2:
NOU Norges offentlige utredninger 2
Page 3 and 4:
ISSN 0333-2306 ISBN 978-82-583-1148
Page 6:
Mona Abdinur Ismail Haji Ahmed Thom
Page 9 and 10:
9.6 Sentrale helsemyndigheters �
Page 11:
Del I Introduksjon
Page 14 and 15:
14 NOU 2012: 14 Kapittel 1 Rapport
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
38 NOU 2012:14 Kapittel 3 Rapport f
Page 40 and 41:
40 NOU 2012:14 Kapittel 3 Rapport f
Page 42 and 43:
42 NOU 2012:14 2012 Rapport fra 22.
Page 45 and 46:
4.1 Introduksjon Angrepene på regj
Page 47 and 48:
Figur 4.1 Terrorangrepet 9/11 i New
Page 49 and 50:
ister. 28 I 2006 vurderte imidlerti
Page 51 and 52:
Mens internasjonal terrorisme etter
Page 53 and 54:
I 2008 fastholdt PST at enkelte mil
Page 55 and 56:
En ny trend de siste ti årene er
Page 57 and 58:
tet til et terrorangrep. Etter at a
Page 59 and 60:
håndgranater og sprengstoff, samt
Page 61 and 62:
de fire selvmordsbomberne, som var
Page 63 and 64:
Figur 4.10 Jokela 7. november 2007.
Page 65 and 66:
lertid vesentlige utfordringer forb
Page 67 and 68:
5.2 Sentrale begreper I arbeidet me
Page 69 and 70:
Konsekvens Sikkerhetspolitisk krise
Page 71 and 72:
utsatte personer.» Gjennom denne h
Page 73 and 74:
enytte spaning, infiltrasjon, provo
Page 75 and 76:
ling, koordinere tiltakene samt kon
Page 77 and 78:
JDs samordningsrolle er opprettet o
Page 79:
Del III Krisehåndtering 22/7
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
210 NOU 2012: 14 Kapittel 10 Rappor
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
260 NOU 2012:14 Kapittel 11 Rapport
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
288 NOU 2012:14 2012 Rapport fra 22
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341: 340 NOU 2012:14 2012 Rapport fra 22
Page 342 and 343: 342 NOU 2012: 14 Kapittel 15 Rappor
Page 440 and 441:
Page 442 and 443:
Page 444 and 445:
Page 446 and 447:
Page 449 and 450:
NOU 2012: 14 449 Rapport fra 22. ju
Page 451 and 452:
en stor, godt trent og utrustet pol
Page 453 and 454:
høyblokka og regjeringskvartalet m
Page 455 and 456:
arbeidsprosesser og til å lede og
Page 457 and 458:
tid og en mindre styrke tilgjengeli
Page 459 and 460:
esponstid, responskvalitet og samsv
Page 461 and 462:
Vedlegg 1 NOU 2012: 14 461 Rapport
Page 463 and 464:
NOU 2012: 14 463 Rapport fra 22. ju
Page 465 and 466:
Vedlegg 2 Oversikten viser møter s
Page 467 and 468:
23.02.2012 Seniorrådgiver, E-tjene
Page 469 and 470:
Holgersson, Stefan og Knutsson, Joh
Page 471 and 472:
Ot.prp. nr. 7(1999 - 2000): Om lov
Page 473 and 474:
Forskrift av 6. desember 1996 nr. 1
Page 475 and 476:
Tabell 4.1 Liste over ekspertuttale
Page 477 and 478:
Tabell 5.1 Oversikt over personer s
Page 479 and 480:
Tabell 5.1 Oversikt over personer s
Page 481 and 482:
Vedlegg 6 NOU 2012: 14 481 Rapport
show all

NOU201220120014000DDDPDFS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?