NOU201220120014000DDDPDFS

216 NOU 2012: 14
Kapittel 10 Rapport fra 22. juli-kommisjonen
regjeringen i juni 2012 varslet at tilsynet med
departementenes kriseplaner og beredskapsarbeid
som en følge av erfaringene fra 22/7 vil gis
høyere prioritet. 26
En viktig forutsetning for effektiv krisehåndtering
er en velfungerende kriseledelse. I departementenes
kriseplanverk skal det framgå hvilke
funksjoner som skal inngå i kriseledelsen, og
hvilke medarbeidere som skal ivareta de ulike
funksjonene. Ved alvorlige kriser vil kriseledelsen
som regel etableres ved at man setter stab, det vil
si oppretter en forhåndsbestemt ledergruppe
utenfor den ordinære linjeledelsen som gis ansvaret
for krisehåndteringen.
22/7 etablerte SMK og elleve departementer
kriseledelse i tråd med eget planverk. FD og UD,
som ikke var direkte rammet av eksplosjonen, etablerte
en mer begrenset kriseledelse. Tre departementer
– Samferdselsdepartementet (SD), MD
og JD – valgte å ikke sette krisestab. SD konstaterte
at den aktuelle krisen ikke var en samferdselskrise,
og at departementets rolle i krisehåndteringen
i hovedsak ville begrense seg til å ta vare
på egne ansatte og legge forholdene til rette for
videreføring av arbeidet i egen sektor. Disse oppgavene
var krevende nok, men ble av departmentet
vurdert å kunne håndteres uten å etablere kriseledelse.
27 MD var ikke direkte rammet av bombeangrepet
og vurderte på samme måte at man
kunne håndtere situasjonen med en forsterket linjeledelse.
28
Mer overraskende er det at også JDs administrative
ledelse, som raskt var på plass i departementets
midlertidige lokaler i FD, fant det mest
hensiktsmessig å utøve krisehåndteringen med
ordinær linjeledelse, enda det på dette tidspunkt
var klart at departementet trolig ville bli utpekt til
lederdepartement. 29 Som vi skal komme tilbake
til, har JDs beslutning om ikke å sette stab blitt
utsatt for kritikk.
I de berørte departementene var store deler av
ledelsen og det personell som var tiltenkt stabsfunksjoner
i en eventuell kriseledelse, på ferie da
terrorangrepet fant sted. Når man så i tillegg
måtte evakuere kontorene og finne alternative
lokaler, måtte det nødvendigvis ta tid før stab ble
satt og de første ledelsesmøtene fant sted. Hoved-
26 JD, Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet, s. 33.
27 Departementsråd Eva Hildrum (SD), 25. januar 2011, 22JK,
j.post 390 m/vedlegg «Evaluering av Samferdselsdepartementets
krisehåndtering etter angrepene 22. juli 2011», 9.
januar 2012.
28 Opplyst av departementsråd Rådahl på muntlig forespørsel
fra 22JK, 30. april 2012.
29 JD, 5. januar 2012, 22JK, j.post 347.
inntrykket er at etablering av kriseledelse i de
fleste tilfeller gikk så raskt som det var praktisk
mulig å få til. Både UD og FD, som ikke var
direkte rammet av bombeeksplosjonen, holdt
ledelsesmøter i egne lokaler i løpet av 1 – 2 timer
etter angrepet. Også SMK, JD, HOD, NHD og SD
holdt sine første ledelsesmøter innen to timer var
gått – og da i alternative lokaler. Ytterligere seks
evakuerte departementer avholdt kriseledelsesmøter
på nye lokasjoner i løpet av kvelden 22/7.
De resterende departementene, som var mindre
eller lite berørt av hendelsen, avholdt sine første
kriseledelsesmøter i løpet av helgen (AD, KRD)
og morgenen mandag 25. juli (MD).
Forsvarets militære og politiske ledelse
I Forsvaret ble den første registrerte varslingen
av terroranslaget i Oslo gjort av vaktkommandøren
i Garden (HMKG) på Slottet. Umiddelbart
etter eksplosjonen varslet han Gardens operasjonssentral
om at han hadde hørt et kraftig smell
i Oslo sentrum, og forberedte seg på å iverksette
forsterket vakthold rundt Slottet og de kongelige
residenser. 30
Et par minutter senere, kl. 15.30, fikk en av de
to tilstedeværende offiserene i Forsvarets situasjonssenter
(Sitsen) på Akershus festning en telefonvarsling
om eksplosjonen fra sin samboer, som
befant i Oslo sentrum. De to offiserene prøvde
deretter å holde seg oppdatert ved å følge nyhetssendingene
på TV. Samtidig iverksatte de varsling
og innkalling av mannskaper i henhold til
instruks. Varslingen, som foregikk ved manuell
oppringing, var fullført 20 – 30 minutter senere
(cirka kl. 16.00). 31
Vakthavende ved Forsvarets operative hovedkvarter
(FOH) på Reitan utenfor Bodø ble først
klar over eksplosjonen i regjeringskvartalet gjennom
mediene. Han tok omgående kontakt med
Sitsen i Oslo, cirka kl. 15.35, for å høre om man
der visste noe mer. Etterpå iverksatte han varsling
og innkalling av mannskaper i henhold til
instruks, samtidig som han og hans medarbeidere
begynte å analysere situasjonen ut fra de sparsomme
opplysninger som forelå. 32
30
FST, «Rapport – Forsvarets innsats etter terrorangrepene
22. juli 2011», 2. september 2011, 2011/032657-001, gradert
j.post 017.
31
Se FST, «Rapport – Forsvarets innsats etter terrorangrepene
22. juli 2011», 2. september 2011, 2011/032657-001,
gradert j.post 017.
32 Forklaring, viseadmiral Bruun-Hanssen, sjef FOH, 5. mars
2012.