NOU201220120014000DDDPDFS

15.1 Introduksjon
NOU 2012: 14 341
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 15
Kapittel 15
Gjerningsmannens forberedelser
Gjerningsmannens identitet, bakgrunn, ideologi og
forberedelsesmetode falt utenfor de rådende oppfatninger
av hvem og hva som kan true sikkerheten
i Norge. Verken venner, familie, det omkringliggende
samfunn eller PST hadde i tilstrekkelig grad
fanget opp signaler om at Breivik hadde gjennomgått
omfattende radikalisering, og hadde planlagt
og iverksatt en rekke praktiske forberedelser til å
gjennomføre omfattende terrorhandlinger.
For å forstå hvordan det var mulig for én enkelt
person å forberede, iverksette og gjennomføre terrorhandlingene,
kreves det innsikt, ikke bare i
hvordan forberedelsene praktisk ble gjennomført,
men også i hvordan gjerningsmannen forholdt seg
til og samhandlet med det omkringliggende samfunn.
Det krever også innsikt i hvilke barrierer som
var etablert for å forhindre potensielle terrorister i
å forberede og utøve sine forsett, samt hvordan
gjerningsmannen på en effektiv måte hadde klart å
manøvrere seg utenom og bryte disse barrierene.
I det følgende vil det gis en detaljert framstilling
av gjerningsmannens forberedelser fram mot
terrorhandlingene 22/7. Søkelyset vil være på
hans faktiske forberedelser, snarere enn på gjerningsmannens
ideologi og motiv. Det faller utenfor
kommisjonens mandat og kompetanseområde
å vurdere gjerningsmannens psykiatriske diagnose
og strafferettslige ansvar. Spørsmålet vil
således ikke behandles her.
Framstillingen av gjerningsmannens anskaffelser
og forberedelser er primært basert på materiale
som etterforskningen har tilveiebrakt. En
rekke andre kilder har imidlertid også bidratt til å
kaste lys over saken.
Gjerningsmannens forberedelser og iverksetting
av terrorhandlinger blottlegger grunnleggende sårbarheter
ved samfunnet og mangelen på effektive
barrierer. Det har vært skrevet og sagt mye om Breiviks
evne til å gjennomføre omfattende terrorforberedelser
uten å havne i myndighetenes søkelys.
Etterforskningsmaterialet viser imidlertid at gjerningsmannen
har foretatt systematiske terrorforbe-
redelser uten annet reelt dekke enn at han er en
arbeidsløs 30-åring som bor hjemme på gutterommet,
og senere på en gård han ikke driver eller i realiteten
har inntekt til å leie. I løpet av to år foretar den
arbeidsløse Breivik en lang rekke innkjøp av betydelige
mengder utrustning, våpen og kjemikalier egnet
til bombeproduksjon. De kartlagte innkjøpene er i
all hovedsak lovlige og har for det meste foregått i
eget navn, eller til eget firma, uten ekstra foranstaltninger.
En rekke av innkjøpene har foregått via internetthandel
og har blitt tolldeklarert. Til tross for at
Breivik i stor grad har isolert seg under de praktiske
terrorforberedelsene, har han også pleiet en viss
sosial omgang med venner og ideologiske meningsfeller
i miljøer som har vært i PSTs og politiets søkelys.
Han har holdt de konkrete planene om terror for
seg selv, men har samtidig vært ivrig til å dele ytterliggående
synspunkter med andre. Anskaffelsene av
terrormaterialet har således foregått parallelt med
en rekke ekstremistiske ytringer overfor mer eller
mindre perifere bekjente, samt ytterliggående, men
noe mer moderate, uttalelser på nett.
15.2 Oppvekst, isolasjon og
radikalisering
Breiviks barne- og ungdomsår
Breiviks omsorgssituasjon ble i barne- og ungdomstiden
gjenstand for offentlige etaters søkelys. Dette
hadde sin årsak i bekymringer rundt hans utvikling
og oppvekstvilkår. Breiviks mor og far ble skilt året
etter at han ble født. Han vokste deretter opp i Oslo
vest sammen med sin mor og sin seks år eldre halvsøster.
I perioden mellom 1981 og 1984 var familien i
regelmessig kontakt med sosialkontoret, og i en
periode hadde mor avlastning i form av helgehjem
for sin sønn1 . På bakgrunn av bekymringer uttrykt
av Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri
1 Den følgende fremstillingen av Breivik og familiens kontakt
med sosialkontoret, SSBU og barnevernsnemda er
basert på Huseby og Sørheims sakkyndig rapport slik den
er publisert på vg.no (vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/
psykiatrisk_vurdering/ Lesedato 15. april 2012.