NOU201220120014000DDDPDFS

60
50
40
30
20
10
0
16
4
2
sjon som avtvinger respekt. Det gjelder helsevesenet,
politiet, PST, Forsvaret, brann- og redningsetatene,
NSM, DSB, DSS, fylkesmenn og kommuner.
Det gjelder ikke minst i sentralforvaltningen.
Samtlige berørte departementer har gjennomført
selvransakende evalueringer av sin håndtering av
terrorangrepet. Flere tusen departementsansatte
har svart på spørsmål og fylt ut spørreskjemaer
som de helst skulle ha vært foruten.
Kommisjonen ser at det allerede er iverksatt
og varslet tiltak som springer ut av disse dyrekjøpte
erfaringene. Den nye samfunnssikkerhetsmeldingen
gir et tydelig signal om at regjeringen
ønsker å gi arbeidet med samfunnssikkerhet
og beredskap høyere prioritet, og at JD er i ferd
med å omsette mange av erfaringene fra 22/7 i
organisatoriske og planverksmessige tiltak.
Kommisjonen ønsker dette velkommen, men
understreker samtidig at arbeidet med å gjøre landet
bedre rustet til å oppdage, avverge, bekjempe
og håndtere eventuelle nye angrep aldri kan bli
ferdigstilt. Trusselbildet er i konstant utvikling.
Samfunnets mottiltak må derfor også være det.
52
47
26
NOU 2012: 14 257
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 10
Figur 10.13 Hvor godt forberedt er myndighetene til å forebygge og håndtere kriser?
24
38
Svært godt forberedt Vel forberedt Verken-eller Dårlig forberedt Svært dårlig forberedt
I 2006 svarte 68 prosent av tjenestemenn i forvaltningen at de anså myndighetene som godt eller svært godt forberedt til å håndtere
en krise, kun 9 prosent som dårlig forberedt. 51 prosent av befolkningen mente at myndighetene var godt eller svært godt forberedt,
kun 11 prosent som dårlig. I 2012 fordelte svarene seg blant de ansatte i departementene slik: 28 prosent mente myndighetene var
godt eller svært godt forberedt; og 21 prosent dårlig forberedt til å håndtere en krise. Etter å ha erfart en så stor krise som 22/7 er
flere spørrende til egen evne til å håndtere kriser.
Kilde: NSD forvaltningsdata (n=3363) i 2006, befolkningssurvey 2006 (n=1332) som gjengitt av Christensen, Fimreite og Lægreid,
2012 Kriseledelse: et spørsmål om tillitt og selvtillit. s. 237–252. i Fimreite et al (red), 2011. Organisering, Samfunnssikkerhet og
Krisehåndtering og 22. juli-kommisjonens spørreundersøkelse blant departementsansatte (n= 2949). Spørsmålene er ikke stilt helt
identisk, men er likevel sammelignbare.
52
7
10
17
10.10 Avslutning
Det var mye som fungerte godt i den nasjonale krisehåndteringen
etter terrorangrepet i Oslo og
massakren på Utøya 22/7. Selv om regjeringskvartalet
var bombet i stykker og om lag 80 000 kvadratmeter
kontorlokaler var gått tapt, var sentralforvaltningens
funksjonsdyktighet langt på vei
intakt. Det skyldtes i noen grad hell og tilfeldigheter,
men avspeilte også at det på mange hold hadde
vært utvist god risikoforståelse, var blitt utarbeidet
forutseende evakueringsplaner og iverksatt sårbarhetsreduserende
tiltak, ikke minst med hensyn
til IKT-systemer og elektroniske arkiver. Regjeringen
utøvet et samlende nasjonalt lederskap, og
kommuniserte med befolkningen på en måte som
avtvinger respekt.
Forsvaret og E-tjenesten løste sine oppgaver i
samsvar med gjeldende instrukser, planverk og
prioriteringer, men Forsvarets beredskap og kapasiteter
ble ikke satt på reell prøve 22/7.
Det siste tiåret har det kommet på plass en ny
administrativ struktur for sentral krisehåndtering.
Kommisjonens gjennomgang gir ikke grunnlag
2
1
4
Egenvurdering
Befolkningen
22/7 survey 2012