NOU201220120014000DDDPDFS

Figur 4.1 Terrorangrepet 9/11 i New York.
Foto: EPA/Scanpix
startskuddet for «Den globale kampen mot terrorisme»,
slik den ble definert av amerikanerne. 10
Stoltenberg har overfor kommisjonen påpekt
at han som statsminister den 11. september 2001
tenkte at også Norge kunne bli utsatt for terror. 11
Han husker hvordan faren for nye terrorangrep
mot andre NATO-lands hovedsteder var dagsordenen
i Norge i timene og dagene etter 11. september.
Det var hyppige krisemøter med deltakelse
fra forsvarssjefen, Etterretningstjenesten og
POT (nåværende PST). Det ble iverksatt en rekke
tiltak, for eksempel innkjøp av utstyr for beskyttelse
mot bakteriologisk og kjemisk krigføring, og
omdirigering av F16-fly til Rygge som beredskap
for å skyte ned sivile fly dersom de ble kapret.
Kommisjonsrapporten etter 11. september
satte likhetstegn mellom internasjonal terrorisme
og al-Qaidas ekstreme islamisme, og trusselen fra
al-Qaida-nettverket ble hovedfokus for USAs og
europeiske etterretnings- og sikkerhetstjenester i
det neste tiåret. 12 Til tross for en rekke terroranslag
fra andre ekstreme islamistiske grupper
ble trusselen fra al-Qaida ansett som den mest
alvorlige og tvingende nødvendig å få kontroll
over. 13 Som den amerikanske forskeren Bruce
Hoffman påpeker, viste 11. september at nettver-
10 Internasjonal terrorisme hadde imidlertid i økende grad
vært en bekymring for etterretnings- og sikkerhetstjenester
også før 2001. Da ny lov om Etterretningstjenesten
trådte i kraft i 1998 ble tilveiebringelse av informasjon om
internasjonal terrorisme tatt inn som en av Etterretningstjenestens
oppgaver, jf. lov om Etterretningstjenesten av 20.
mars 1998 nr. 11 § 3 første ledd bokstav g.
11 Forklaring Stoltenberg 15. juni 2012.
12 Hoffman 2012. Som Hegghammer påpeker, omfatter imidlertid
voldelig islamisme langt mer enn al-Qaida (Hegghammer
2012). Det som særpreger al-Qaida er søkelyset på
vestlige, og i særdeleshet amerikanske mål.
NOU 2012: 14 47
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 4
ket evnet planlegging av komplekse, storstilte
angrep med hittil ukjent modus. I tillegg hadde al-
Qaida unik tilgang til menneskelige og finansielle
ressurser. Nettverket hadde global rekkevidde
gjennom en rekke tilknyttede terroristorganisasjoner
over store deler av verden og var dypt
fiendtlig mot Vesten og den bestående verdensorden.
Al-Qaidas evne til å inspirere enkeltindivider
og uavhengige celler til å utøve terrorangrep på
egen hånd var en av de viktigste årsakene til at de
klarte å opprettholde trusselen i det kommende
tiåret. I Norge ga PST i 2002 arbeid mot internasjonal
terror høyeste prioritet. 14 Vurderingen lød:
«… terroraksjonene i USA 11. september 2001
markerte starten på en periode i internasjonal
politikk preget av økt usikkerhet og et høyere
trusselnivå. USA framstår som det primære målet,
men det kan ikke utelukkes at andre land, herunder
Norge, kan bli rammet i fremtiden.»
Terrorismen ble stadig mer transnasjonal, og
planlegging av terrorhandlinger foregikk i økende
grad andre steder enn der de ble utført. I 2002
vurderte PST ikke Norge som et direkte terrormål,
men framhevet faren for at grupper med opphold
i Norge kunne bidra til terrorfinansiering og
tilrettelegging for terrorhandlinger i andre land.
I 2003 oppfordret al-Qaidas nåværende toppleder
Ayman al-Zawahiri til terrorangrep mot norske
interesser. 15 Spesielt ambassader og kommersielle
interesser ble framhevet som terrormål.
Forsvarets etterretningstjeneste vurderte at al-
Qaida sannsynligvis verken hadde intensjon,
kapasitet eller nettverk til å utføre angrep i Norge,
men framhevet at terrortrusselen mot norske
interesser i enkelte områder i Sørøst-Asia var
vesentlig forhøyet. 16
Det var særlig den bredere bevegelsen av ideologiske
sympatisører som viste seg å utgjøre en
direkte trussel for Europa og Skandinavia. 17
Enkeltpersoner og små celler har vist seg svært
krevende å avdekke for vestlige etterretnings- og
sikkerhetstjenester fordi tjenestes metode hoved-
13 Det følgende avsnittet er i hovedsak basert på Bruce Hoffmans
innspill til kommisjonen. Professor Bruce Hoffman:
Trends and developments within terrorism in Europe
and the U.S. over the last decade (post – 9/11).
14 PSTs skriv til Justisdepartementet: Trusselvurdering og prioriteringer
for Politiets sikkerhetstjeneste for år 2002.
15 I 2003 var al-Zawahiri Osama bin Ladens nærmeste rådgiver.
I dag er han al-Qaidas toppleder.
16 Forsvarets overkommando Etterretningsstaben 22. juli 2003
jf. gradert j.post 139. I forbindelse med opprettelse av ny
ledelsesstruktur i Forsvaret skifter Forsvarets etterretningstjeneste
navn tl Etterretningstjenesten den 1. august 2003.